Dvergmus - ny art i Norge!

Dvergmus. Foto: Jeroen van der Kooij.

27. oktober 2001 ble det påvist en ny pattedyrart for Norge! Det dreier seg om dvergmus (Micromys minutus). 

Dvergmusa er en vanlig art i Danmark, i sørlig halvdel av Finland og videre sør- og østover i store deler av Europa og Asia. I Sverige ble den først oppdaget i 1985 og er nå påvist i et begrenset område i Dalsland og Värmland, ikke så langt fra grensa mot Hedmark og Østfold. De nordligste funnene skal være gjort ved Arvika, ca. fire mil fra riksgrensa.

Påvist i Eidskog i Hedmark

Det var de svenske funnene opp mot den norske grensa som fikk tre representanter fra NZFs Prosjekt Pattedyratlas (Kjell Isaksen, Jeroen van der Kooij og Kjell Magne Olsen) til å dra ut for å lete spesielt etter arten. Etter kartstudier og leting på en rekke egna lokaliteter i Eidskog og Kongsvinger kommuner i Sør-Hedmark, ble det 27. oktober 2001 funnet fire bol etter arten innen et lite område. Dette er den første påviste forekomst av dvergmus i Norge. NZF har tidligere lett etter arten i Aremark i Østfold uten at sportegn ble funnet. 

Helga etter (2.-4. november) ble det satt ut levendefangstfeller i området der bolene ble funnet, samt på andre egnede nærliggende lokaliteter (i tillegg til personene over, deltok nå også Kari Rigstad og Trude Starholm). Totalt ble sju dvergmus fanget. Den minste var et ungdyr som bare veide 2,5 gram! Ytterligere ca. 20 bol etter arten ble funnet, og mye tyder på at dvergmusa ikke er noen uvanlig art i en begrenset del av Eidskog kommune.

Ei dvergmus har gått i ei fallfelle. Foto: Kjell Magne Olsen.

Nye arter av pattedyr i Norge er ikke hverdagskost. Den forrige nye gnageren var bisam (bisamrotte) som ble påvist første gang i Finnmark og Troms på 1950- og 1960-tallet. Det er imidlertid påvist flere nye flaggermusarter i Norge i løpet av de siste 10 år.

Området der dvergmus ble påvist for første gang i Norge er markert med rødt. Artens kjente utbredelse i Sverige er markert med grønt (basert på forekomst i 50x50 km ruter etter Mitchell-Jones 1999).

Utseende

Dvergmus er en liten art tilhørende gruppen ekte mus (altså en slektning av skogmusene), men den ligner kanskje like mye på ei klatremus eller markmus. Kroppslengden på voksne dyr er bare 5-8 cm, og halen er tilsvarende lang. Vekta ligger rundt 6-8 gram. Dvergmusa er altså på størrelse med ei krattspissmus (vanlig spissmus), men vesentlig mindre enn andre smågnagere som finnes i Norge (den er Europas minste gnager). Den har en varm gulbrun farge på ryggen (unger er mer gråbrune), og er hvit på undersiden. Den har små pelskledte ører og butt snute. Halen er også pelskledt.

Størrelsen, butt snute, hvit buk og lang hale er viktige kjennetegn for dvergmus.
Foto: Kjell Magne Olsen.

Levevis

Arten finnes særlig i områder med høy gress- og urtevegetasjon, gjerne i nærheten av vann. Om sommeren bygger den små (6-10 cm i diameter) kuleformede bol av gress som er vevd inn i vegetasjonen opp til 1 m over bakken. Gresstråene som reiret bygges av blir ikke kuttet over, men lever videre som en del av bolet. Dette gjør at gresset ikke visner og at bolet forblir grønt og godt kamuflert i vegetasjonen. Dvergmusas bol er dermed godt beskyttet mot rovdyr, særlig de som lever nede på bakken. Dessuten er bolet godt beskyttet mot flom.

Om sommeren lever dvergmusa i stor grad oppe i vegetasjonen, der den spiser frø og en del insekter. Den er en utmerket klatrer og bruker halen som et «femte bein» når den beveger seg oppe i vegetasjonen. Når gresset visner om høsten og vinteren, lever dvergmusa nede på bakken. Arten kan leve i kornåkre om sommeren og gå inn i høylåver om vinteren, men den betraktes ikke som noe skadedyr i f.eks. Danmark, der den er vanlig.

Dvergmusbol. Foto: Jeroen van der Kooij.

Leveområde for dvergmus. Foto: Jeroen van der Kooij.

Se flere bilder fra dvergmusfangsten i Eidskog.

Vi trenger din hjelp!

Det er mulig at den forekomsten som nå er påvist i et lite område sør i Hedmark bare er en del av dvergmusas faktiske utbredelsesområde i Norge i dag. For å finne ut mer om dette trenger vi tips fra folk som gjør funn de mener kan stemme med dvergmus. Dette vil i første rekke si funn av døde dyr (f.eks. mus som katta kommer inn i huset med), eller funn av de artstypiske overbygde bolene (f.eks. under slåtten). De områdene det er mest sannsynlig at arten kan forekomme i, er grensetraktene mot Sverige i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold. Dersom du mener å ha opplysninger om dvergmus i Norge, så nøl ikke med å kontakte oss:

E-post: nzf#zoologi.no 

NZFs Prosjekt Pattedyratlas kartlegger utbredelsen til samtlige viltlevende arter av pattedyr i Norge. Vi er derfor interessert i informasjon også om andre arter pattedyr. Det er særlig for de mindre artene som smågnagere, spissmus og flaggermus at dagens kunnskap er spesielt mangelfull [se kart med status for kartleggingen av de enkelte artene]. Send derfor gjerne inn opplysninger om observasjoner av pattedyr eller døde småpattedyr (ring helst en av oss på forhånd for å avklare forsendelse av døde dyr, slik at råtnende dyr ikke skaper sjenerende lukt på postkontor eller i postbokser).

Her finner du mer informasjon om dvergmus:

«Norge har fått en ny mus» (Aftenposten 04.11.2001).

Faktaark om dvergmusas status i Sverige fra den svenske Artdatabanken (fyll inn det latinske slektsnavnet «Micromys» i søkefeltet). 

Mitchell-Jones, A. J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Krystufek, B., Reijnders, P. J. H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J. B. M., Vohralik, V. & Zima, J. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London. 496 s. (ISBN 0-85661-130-1).