|
Foto: Jeroen van der Kooij
Mange sliter med mus i hus. De fleste mus som man
finner i hus er imidlertid ikke husmus. Husmusa har faktisk blitt mer
sjelden i våre dager. Norsk Zoologisk Forening samarbeider med
Universitet i York (Storbritannia) om et prosjekt som kartlegger
spredningsveier og genetikk til norske husmus.
Når nettene blir kalde og kulda setter inn … legger
mange merke til at de har fått mus i hus. I utgangspunktet kan man
påtreffe alle typer smågnagere og spissmus innendørs. Sør for
Trondheimsfjorden er det imidlertid oftest artene småskogmus (liten
skogmus), storskogmus (stor
skogmus) og klatremus som oppsøker bygninger om høsten. Fra
Narvikområdet og nordover er rødmus en vanlig art å finne innendørs.
Husmusa er tett knyttet til oss mennesker. Da jordbruken
kom til Europa fulgte husmusa med på lasset. Spredning av jordbruk og
husmus har siden hengt tett sammen. Noen går så langt som til å si at
man kan spore vikingenes vandringsveier ved å studere fordeling av
husmusenes genotyper!
I Norge har vi to underarter av husmus: en mørkbuka
type (Mus musculus domesticus) og en lysbuka type (Mus musculus
musculus). Grovt sett vet vi at mørkbuka husmus finnes fra Sørlandet
og nordover langs kysten, mens lysbuka husmus finnes rundt Oslofjorden og
i indre deler av Østlandet. Men hvordan dette er i detalj og hvor de
ulike underarter møter hverandre er ganske uvisst.
Foto: Jeroen van der Kooij
Universitetet i York (Storbritannia) startet et
doktergradsprosjekt for å gå husmusa i Nordvest-Europa nærmere etter i
sømmene. Prosjektet går ut på å kartlegge utbredelsen til de to
underartene, samt å kartlegge den genetiske fordelingen av ulike
genotyper. Kanskje kan prosjektet belyse hvilke veier jordbruket og
vikingene har fulgt i Nordvest-Europa? Norsk Zoologisk Forening jobber
tett sammen med Agder naturmuseum og Helgeland museum for å hjelpe
universitetet med dette prosjektet. Prosjektet vil også gi oss bedre
innsyn i utbredelse og bestandssituasjon hos husmus i Norge.
Vi trenger din hjelp! Det har vist seg at husmus ikke er
så lett å få tak i. Vi mangler husmus fra store deler av
Sørøstlandet, Vestlandet, fjellregionen og Nord-Norge. Men i
utgangspunktet er husmus fra alle landsdeler velkomne (fra Oslo kommune
har vi for eksempel bare ett individ!).
Hvor finner man husmus? Husmus trives best på
gårdsbruk eller på møller. Spesielt gårdsbruk med helårsdrift av
ulike typer dyr (sau og hest, ku og sau, osv.) ser ut til å være godt
egnet for husmus. Men man finner husmus også på gårder som bare driver
med korn (men det må være korn der hele året). Husmus oppholder seg
gjerne nær matfatet. Man kan finne andre smågnagerarter som småskogmus over hele fjøset, men husmus liker seg best der maten oppbevares
eller kraftfor tas ut. Den bor gjerne i hauger med tomme kraftforsekker.
Også i vanlige bolighus eller i høyblokker kan husmus forekomme. I
motsetning til andre mus klarer husmus å utnytte vann fra maten spesielt
godt. Den trenger derfor ikke tilgang til en vannkilde for å overleve. I
Trøndelagsfylkene og nordover konkurrerer husmus ikke med skogmus. Her er
det nok lettere å finne husmus.
Foto: Jeroen van der Kooij
Hvordan kjenner man igjen husmus? Husmus hører til
gruppen ekte mus (Murinae). Vi har fire andre arter innenfor denne gruppen
i Norge: Rotte, storskogmus, småskogmus og dvergmus. Alle har lang hale,
store ører, store øyne og lange bakben. De har knudrete kinntenner og er
altetere.
Husmusens hale er bare litt kortere enn kroppen er lang.
Ryggfargen er grå, brungrå eller gråsvart, og både halen og føttene
er grå. De to underarter som finnes i Norge har ulik bukfarge. Mørkbuka
husmus har grå buk, som kun er noe lysere enn ryggen. Lysbuka husmus har
hvit buk, som skiller seg klart fra den grå ryggfargen. Den kan ha noen
smale, gule partier mellom rygg og buk eller på selve buken.
Foto: Jeroen van der Kooij
Husmusa forveksles lettest med de to artene av skogmus.
Sammenlignet med disse har husmus mindre øyne, ører og bakben og en
kortere hale. Skogmus har en tydelig tofarget hale og brunsvarte ankler.
Både unge skogmus og unge husmus kan være nokså grå i pelsen. Husmus
har et tydelig hakk i fortannen, noe som andre musearter mangler. Dette
sees best når man har hodet i profil. Til slutt har husmus en særegen
lukt - denne er svært lik sure, gamle gummistøvler og er ikke til å ta
feil av.
Foto: Jeroen van der Kooij
Hva gjør jeg når jeg har fanget husmus? Døde dyr bør
pakkes i en frysepose og fryses ned. Husk å legge en lapp med funndato og
funnsted i posen. Ta så kontakt med en av følgende personer:
Roar Solheim v/Agder naturmuseum og botaniske hage
Gimleveien 23, 4630 KRISTIANSAND S
Tlf.: 38 09 23 88
E-post: roar.solheim # kristiansand.kommune.no
Jeroen van der Kooij (Norsk Zoologisk Forening)
Rudsteinveien 67; 1480 SLATTUM
Tlf.: 911 50 365
E-post: jvdkooij # online.no
Per Ole Syvertsen v/Helgeland museum, naturhistorisk
avdeling
Postboks 98, 8601 MO I RANA
Tlf.: 75 11 01 42
E-post: per.ole.syvertsen # helgelandmuseum.no
|
