Ta bilder av dagaktive flaggermus!

 

Norsk Zoologisk Forening


>Startsiden
Styret
Lokalavdelinger
Medlemskap
Forum
Livsvarige
Medlemmers Fond
Tidsskriftet Fauna
Rapportserie
Prosjekt pattedyratlas
Flaggermus
Amfibier og krypdyr
Fakta om
truete pattedyr
Andre foreninger 
 

 


Store bakføtter, vingehuden som er festet til ankelen og spisse ører avslører en vannflaggermus. Foto: Rune Schürmann


Hver vår og høst observerer ornitologer dagaktive flaggermus på kjente trekk- og våtmarkslokaliter for fugl. Det er imidlertid lite vi vet om artstilhørigheten til disse flaggermusene. Ved å ta bilder av dyrene kan du bidra med å kartlegge vandringsveier og -atferd.

Fra utlandet vet vi at store arter som stor- og skimmelflaggermus kan trekke langt mellom sommer- og vinteroppholdssted. Men også en liten art som trollflaggermus kan vandre langt – rundt 2000 km hver vei! Nærmest årlig får Norsk Zoologisk Forening meldinger om funn av sistnevnte art fra olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Ei natt kan være for kort til å krysse havet og dermed kan man observere flaggermusene også på dagtid i det de ankommer land. I tillegg er insekttilgangen på varme vår- og høstdager ofte større enn om natten, noe som også fører til dagaktivitet. Artene kan jakte noen få eller over 100 m over bakkenivå! NZF har i årenes løp fått gjentatte meldinger om dagaktive flaggermus. De par siste årene har enkelte observasjoner blitt ledsaget med bilder. Flere av dyrene på bildene lar seg artsbestemme bl.a ved å se på silhuetformen og fargefordelingen til dyrene. Slike funn hjelper oss med å kartlegge viktige vandringsveier og nøkkelbiotoper. Noe som bl.a. kan hjelpe med å vurdere trusselen av nye vindkraftanlegg for trekkende arter. Flaggermus har nemlig vist seg å være spesielt sårbar for slike ingrep.

Sendt inn dine bilder og observasjoner!
Ved å sende inn bilder av dagaktive flaggermus kan du hjelpe med å øke vår viten om disse skapningene. Det er en fordel om du bruker kort lukkertid for å unngå bevegelsesuskarphet. Dyrene trenger slettes ikke å være formatfyllende fotografert. Ved å zoome inn på bildet i etterkant lar mange «svarte prikker» seg likevel identifisere, selv på bilder med høye isotall. En serie av bilder øker imidlertid muligheten for en riktig artsbestemmelse.

Sendt dine bilder (eller observasjoner) til Jeroen van der Kooij, e-post: jvdkooij#online.no.

Hver henvisning vil bli vurdert og besvart!


Gullfarget ryggparti med svart belte av hår mot vingefeste og i nakken er karakteristisk for nordflaggermus. Foto: Ronny Solheim



Spisse vinger og spiss hale, hårete underarmer kjennetegner storflaggermus. Foto: Jeroen van der Kooij


 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Artikkelen er skrevet av Jeroen van der Kooij.

Siden ble sist endret av Erik Brenna