Brunlangøre
På området er det en koloni av brunlangøre (tidligere kalt langøreflaggermus). Kolonien befinner seg i en gammel låve. Helt siden
1970-tallet skal det ha vært flaggermus i bygningen. Kjell Lamo som var miljøvernsjef for området under forsvaret sier at forsvaret var klar over dyrenes tilstedeværelse og at de brukte låven lite av den grunn. Juli 2008 ble Norsk Zoologisk Forening tipset om kolonien. En telling resulterte i ca. 50 utflygende voksende dyr, samt ca. 30 ungdyr. Låven skulle rives for å gjøre plass til masseforflytning og næringsbygg.
Hjemmel i viltloven?
Viltlovens § 3 (”fredningsprinsippet”) fastslår at “Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet”. Videre heter det at “det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt” og at “Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade”. I viltlovens § 7 (om ”regulering av utbygging og annen virksomhet i viktige viltområder”) heter det at ”Hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke”.
Viltlovens bestemmelser er imidlertid for svake til å effektivt verne om flaggermuskolonier. I praksis lar man ofte flaggermuskolonier være i bygninger eller trær inntil disse har forlatt tilholdstedet om høsten. Deretter sørger man for at flaggermusene ikke kan komme tilbake, enten ved å tette igjen innflygningsåpninger eller ved å fjerne tilholdsstedet.
Fem ulike ugle- og flaggermuskasser som er i bruk på Lahaugmoen. Foto: Jeroen van der Kooij
Tiltak for flaggermus
Da Norsk Zoologisk Forening kontaktet administrerende direktør i Lahaugmoen AS Trond Vodal om
brunlangørekolonien reagerte han umiddelbart positivt. Rivingen ble utsatt til høsten og foreningens forslag om å gjennomføre erstatningstiltak FØR flaggermusene kommer tilbake neste vår fant lett gehør. Tiltakene er som følger:
- Flest mulig av de gamle trærne på det gamle militærområdet beholdes. Trærne blir intensivt benyttet av flaggermusene både under jakt og for å komme seg fra kolonien til den nærliggende skogen.
- Det har blitt satt opp rundt 80 flaggermus- og fuglekasser i området. Kassene er laget av en blanding av sagflis og betong. De holder godt på både varme og luftfuktighet. Kassene brukes i stor utstrekning på kontinentet, Tyskland i sær. Der blir de brukt av mange ulike flaggermus- og fuglearter. En slik satsing på denne typen flaggermuskasser er enestående i norsk sammenheng.
- Det skal settes opp noen grupper med amerikanske flaggermuskasser. Disse er svært lite brukt i Europa, men har hatt stor suksess i Nord-Amerika. Første forsøk med slike kasser på Vestlandet er lovende.
- Nær stedet der låven nå står skal det settes opp en bygning som er spesielt tilrettelagt for flaggermus. I loftetasjen blir det gjenskapt et miljø som tilsvarer dagens kolonisted. I kjelleretasjen blir det innrettet et rom som skal gi flaggermusene mulighet for overvintring. Førsteetasjen blir gjort tilgjengelig for besøkende og skal ha sittebenker og informasjonstavler om flaggermus. Det er første gang i Norge at man lager et erstatningsbygg av en slik omfang som kompensasjon for et tapt kolonisted.
En flat flaggermuskasse henges opp av Keith Redford. Foto: Jeroen van der Kooij
Andre tiltak
Det jobbes videre med
- å lage en natursti gjennom området
- å meisle både flaggermus- og fuglekasser inn i noen av de nye bygninger som skal føres opp.
- å skape miljøer som er attraktive for amfibier (storsalamander i sær), insekter (sommerfugler) og planter.
Samarbeid
Lahaugmoen AS har engasjert arkitektfirmaet LPO arkitektur & design as og In Situ AS Landskapsarkitekter mnla. I samarbeid med dem og med Naturformidling van der Kooij og Norsk Zoologisk Forening blir tiltakene for dyr- og plantelivet utarbeidet og gjennomført.
