|
Damfrosk (foto: Kjell Isaksen).
Amfibier og reptiler er i dag, globalt sett, de mest
vanskeligstilte blant virveldyra. Spesielt for amfibiene, der den tynne huden er
lett gjennomtrengelig for miljøgifter både i vannet og på land, meldes det om
sterk, til dels uforklarlig, tilbakegang.
Norske amfibier og reptiler er fredet etter Viltloven (og
Bernkonvensjonen). Av de 11 artene som reproduserer i Norge, reknes én som
truet, to som sårbare, og ytterligere én art som sjelden. De viktigste
faremomenter for amfibiene, spesielt salamanderartene, er 1) drenering og
gjenfylling av yngledammene, 2) utsetting av fisk på slike lokaliteter og 3)
forurensning, inkludert sur nedbør. For reptilene er ofte direkte forfølgelse
fra mennesker en sterk trussel, i tillegg til habitatødeleggelser.
Det første steg i en forvaltningsstrategi for norske herpetiler er iverksettelsen av et nasjonalt kartleggingsprosjekt. Et slikt
startet opp i 1991/92 med målsetting først å framskaffe en statusoversikt
over nåværende kunnskap og et herpetilregister og kartverk til bruk i
forvaltningen. Det kan ut fra dette være aktuelt å verne om viktige
lokaliteter ut fra Viltloven eller Naturvernloven. Ellers arbeides det med
planlegging av flere herpetilreservater i ulike deler av landet; de skal sikre
gode bestander av artene innafor større områder.
Rødlistestatus
På den offisielle rødlista over truete arter i Norge
(Artsdatabanken 2006) har amfibiene og reptilene fått følgende status:
Kritisk truet: Damfrosk
Sårbar: Storsalamander
Nær truet: Spissnutefrosk, småsalamander (liten salamander) og
slettsnok.
Dolmen (1986) har tidligere vurdert vernestatusen til de norske artene:
Kategori 1 Truet (IUCN: E): storsalamander.
Kategori 2 Sårbar (IUCN: V): småsalamander og slettsnok (sistnevnte art
burde nå muligens henføres til kategori 1).
Kategori 3 Sjelden (IUCN: R): spissnutefrosk (som nå trolig burde
henføres til kategori 2).
Kategori 4a Mindre vanlig: nordpadde (padde), stålorm og buorm.
Kategori 4b Vanlig: buttsnutefrosk (vanlig frosk), nordfirfisle
(firfisle) og hoggorm.
Mye tyder på at også disse siste seks artene, i alle fall lokalt, har hatt
en markert tilbakegang de senere år. I tillegg til artene som er nevnt, kommer
havlærskilpadda, som nokså regelmessig besøker våre farvann. Den er av
Honegger (1981) reknet som truet.
|
