|
Syngende damfrosk (foto: Kjell Isaksen).
Om våren, like etter isløsinga, når skumringen senker seg over
tjernet, høres froskenes sang fra vannkanten. På våre høyere breddegrader
skjer dette forresten oftere midt på dagen når temperaturen er høyest. Det er
en monoton sang, ofte vanskelig å avstands- og retningsbestemme. Hver froske-
eller paddeart (det er hannene som synger) har imidlertid sin artsspesifikke
melodi, som hos fuglene, og som har liknende funksjon:
a) |
å hevde territorium overfor konkurrenter (ikke alltid tilfelle), |
b) |
å tiltrekke hunner for pardanning,
|
c) |
å lette orienteringen til yngledammen for individer som ennå
måtte være på land, |
d) |
paddehannene utstøter også en varsellyd dersom de ved en
feiltakelse blir antastet av en annen hann - "ha deg vekk". Det
er denne lyden vi oftest hører hos padda. |
Sangen hos de ulike froske- og paddeartene i Norge kan beskrives slik med
ord:
Buttsnutefrosk (vanlig frosk): bass/gutturalt knurrende: «rrruuuo, rrruuuo, rrruuuo...»
Spissnutefrosk: diskant, klukkende og raskt gjentatt: «hwuk, hwuk, hwuk...»
Damfrosk: en støyende, sprø latter iblandet enkelte kvekkelyder:
«kwæk, kwæk, rrrrrrrrrrrek»
Nordpadde (padde): knurr liknende Rana temporaria («rrrrr») + protestlyder
hann mot hann som nesten høres ut som en svakt klynkende hund.
Sangen er et godt artskriterium, og en kan kjøpe ferdiginnspilte opptak av
Skandinavias frosker/padder på plate fra Naturhistorisk Museum, DK-8000 Århus
C, Danmark (Carl Weismans «Frøer og tudsers stemmer»). Natur
og Fritid har flere kasetter/CD-er med lyd fra europeiske amfibier.
Detaljer i sangen kan fås fram i et sonagram: et lydspektrogram tegnet ved
hjelp av en sonagraf på grunnlag av lydbandopptak av sangen.
|
