Artsbestemmelse av norske 
amfibier og krypdyr

Teksten er hentet fra Dolmen, D. (1993). Feltherpetologisk guide. UNIT, Vitenskapsmuseet, Trondheim.
 

 

Amfibier og krypdyr


>Startsiden
Amfibier og krypdyr
Artsbestemmelse
Amfibienes sang
Fotogalleri
Registrering
Vernestatus
Litteratur om herpetiler
 
Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside

Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside

 
Bestemmelsesnøkkel for

Amfibieegg

Amfibielarver

Voksne amfibier

Krypdyr
 

 


Småsalamander hann (foto: Jeroen van der Kooij).

Bestemmelsesnøklene under inneholder enkelte begreper som trenger forklaring:

Hos larvene (rumpetroll) av frosk og padde blir området umiddelbart rundt munnen kalt munn-feltet. Dette avgrenses (innringes) av små vorteliknende papiller. På øverste (overleppa) og nederste (underleppa) halvdel av munnfeltet fins 2-4 tverrgående rekker av hornknuter eller leppetenner. En bør være oppmerksom på at antallet rekker av leppetenner på over- eller underleppe kan variere noe innen arten. Unge rumpetroll (uten bakbein) har således ennå ikke utviklet alle tannrekkene. Rumpetroll av både frosk og padde har et åndehull på venstre side av kroppen; dette fungerer omtrent som gjellelokkene hos fisk.

Parotidekjertler er navnet på paddenes store, utstående giftkjertler rett bak øynene.

Fotrotsknuten hos froskene er en liten tåliknende utvekst plassert tett ved den innerste baktåa. Det kan se ut til at froskene har seks tær på bakfoten.

Kloakken er den felles utførselsgang for ekskrementer, ekskreter og kjønnsprodukter. Hos salamanderne er kloakkpartiet hos hannen oppsvulmet og svart, mens det hos hunnen er noe skålformet og rødgult (som buken).

Slangenes lange tverrgående skjell som dekker buken, kalles bukskinner. Den bukskinnen som ligger umiddelbart foran analåpningen heter analplata.

Bestemmelsestabellene som følger, vil lette artsidentifikasjonen. I tvilstilfeller kan materialet sendes til et zoologisk museum for bestemmelse.

Se fotografier av de ulike artene i fotogalleriet.

Amfibieegg

(Nøkkelen gjelder egg av alder ca. 1 døgn til embryonalutvikling er tydelig godt i gang.)

1a  Lysfargete egg i gjennomsiktig gelekapsel, lagt enkeltvis på blad (oftest ombrettet), sjelden 2-3 egg i rekke .....

salamanderegg 2 

1b  Eggklaser/snorer av mørkfargete egg i gjennomsiktig gelehylster ..... padde/froskegg 3
 
2a  Egg grønlig hvitt med bredde-lengde (inkludert gelekapselen) 3-5 mm ..... storsalamander 
2b  Egg brunlig hvitt med bredde-lengde (inkludert gelekapselen) 2-3 mm ..... småsalamander
(liten salamander)
 
3a Eggsnorer ..... paddeegg 4
3b Eggklaser ..... froskegg 5
 
4a 3-5 m (sjelden opp til 10) lange eggsnorer med 2-4 egg (d = 1½-2 mm) i bredden ..... nordpadde (padde)
4b 1-2 m lange eggsnorer med 1 (før oppsvelling 2) egg (d = 1-1½ mm) i bredden ..... strandpadde
 
5a  Store, i regelen matte og (i handa) utflytende eggklaser (600-4000 egg med høyst en liten hvit prikk på undersida) vanligvis lagt på grunt vann og flyter normalt etter ei tid opp til overflata ..... buttsnutefrosk
(vanlig frosk)
5b Mindre, krystallklare og (i handa relativt) faste eggklaser (500-2000 egg med opptil stor hvit flekk (30-50 %) på undersida). Vanligvis lagt på dypere vann og forblir normalt på botn ..... spissnutefrosk
5c Eggene er lyse og legges i flere små klumper av størrelsesorden 100 egg ..... damfrosk

 


Egg av buttsnutefrosk (foto: Jeroen van der Kooij).

Amfibielarver

Hos frosk- og padderumpetroll er det en forutsetning for bruk av tabellen at bakbeina har begynt å komme til syne.

1a  Kropp langstrakt, med avsatt hode og ytre gjeller (de første dagene er larvene hvite/lyse-gule med mørke striper) ..... salamanderlarver 2
1b  Kropp klumpet, uten avsatt hode og uten ytre gjeller (unntatt de første dagene, men da er larvene svarte) ..... frosk-/padde-
rumpetroll 3
 
2a  Halebremmen med mørke flekker og halen avsluttet i en trådformet spiss. Fingre og tær svært lange. Larvene oftest mørke/svarte. (Nyklekte larver er 9-10 mm lange med kropp 6,5-7 mm, lysegule med tette svartpigmenterte lengdestriper.) Lengde maks. 5-8 cm ..... storsalamander
2b  Halebremmen uten mørke flekker og halen jevnere tilspisset. Fingre og tær relativt korte. Larvene oftest brune/lysebrune med lysprikket sidelinje. (Nyklekte larver er 6,5-7 mm lange med kropp 4,8-5 mm, gråhvite med løst gråpigmenterte lengdestiper.) Lengde maks. 3-4 cm ..... småsalamander
(liten salamander)
 
3a Tilnærmet firkantet munnfelt (utbrettet) med papiller bare på sidene. Overleppa med 2, underleppa med 3 rekker leppetenner. Halebremmen svakt utviklet. Svarte/mørke rumpetroll, ofte med stimatferd ..... padderumpetroll 4 
3b Ovalt munnfelt (utbrettet) med papiller under og på sidene. Halebremmen kraftig utviklet. Grå/brune rumpetroll med iridi- serende små prikker (unntatt de første dagene da larvene er svarte) ..... froskerumpetroll 5
 
4a Overleppas 2. rekke leppetenner avbrutt av et smalt mellomrom. Munnen minst like bred som avstanden mellom øynene. Halen 1½ ganger så lang som kroppen. Lengde maks. 2,5-3,5 cm ..... nordpadde (padde)
4b Overleppas 2. rekke leppetenner avbrutt av et bredt mellomrom. Munnen mye smalere enn avstanden mellom øynene. Halen dobbelt så lang som kroppen. Lengde maks. 2,5-3 cm ..... strandpadde
 
5a  Overleppas leppetenner i 3-4 rekker, underleppas leppetenner i 4 rekker. Halen dobbelt så lang som kroppen og oftest noe avrundet. Halebremmen er relativt fast og starter på ryggen vanligvis bak nivået for åndehullet. Lengde maks. 4,5 cm ..... buttsnutefrosk
(vanlig frosk)
5b Overleppas leppetenner i 2-3 rekker, underleppas i 3 rekker. Halen vel 1½ gang så lang som kroppen, og oftest noe tilspisset. Halebremmen er noe "slørtynn" og starter på ryggen vanligvis foran nivået for åndehullet. Lengde maks. 4-4,5 cm ..... spissnutefrosk
5c Rumpetrollene minner om spissnutefrosk når det gjelder munnfeltet, men de kan bli svært store (50-75 mm) ..... damfrosk

 



Larver av småsalamander (øverst) og storsalamander (foto: Jeroen van der Kooij).

Voksne amfibier

1a  Langstrakt kropp, med hale ..... salamandere 2 
1b  1b Klumpet kropp, med lange bakbein og uten hale frosk/padde 3
 
2a  Huden grovkornet, rygg/sider mørke med enkelte hvite vortespisser. Hannen (svart kloakkparti) i lekedrakt med sagtakket rygg og halekam (avbrutt ved halerota). Hunnen (gullig kloakkparti) med ryggfure. Lengde maks. 12-15 cm ..... storsalamander
2b  Huden relativt glatt. Mørk stripe "gjennom" øyet. Hannen (svart kloakkparti) i lekedrakt med bølget, sammenhengende rygg/halekam. Hunnen (rødlig kloakkparti) med en svært lav helrandet kam. Lengde maks. 8-10 cm ..... småsalamander
(liten salamander)
 
3a Huden vortet og på land vanligvis tørr, tydelige parotidekjertler. Kjevene tannløse, helrandet tunge  padder 4 
3b Huden relativt glatt og fuktig, ingen parotidekjertler. Tenner i overkjeven, noe kløftet tunge ..... frosker 5
 
4a Ryggen ensfarget, uten spesielle fargetegninger. Parotidekjertlene divergerer bakover. Øyets iris rødlig. Lenge maks. 9-12 cm ..... nordpadde (padde)
4b Med lys gul midtstripe langs ryggen Parotidekjertlene parallelle. Øyets iris gulgrønn. Lengde maks. 7-8 cm ..... strandpadde
 
5a  Fotrotsknuten på bakfoten bløt, under ½ så lang som innertåa. Avrundet snuteparti, oftest flekket (marmorert) buk. Lengde maks. 9-10,5 cm ..... buttsnutefrosk
 (vanlig frosk)
5b Fotrotsknuten hard, sammenpresset og kjøl- eller halvt diskosformet, ca. 2/3 så lang som innertåa. Tilspisset snuteparti og "hai-profil" med oftest rent hvite felt på sida over munnen, buken vanligvis ensfarget lys. Lengde maks. 6-7 cm ..... spissnutefrosk
Fotrotsknuten meget stor og hard. Kjennes lettest på den lyse midtstripen langs ryggen ..... damfrosk

 


Buttsnutefrosk (foto: Kjell Isaksen).

 

Krypdyr

1a  Skjellkledt uten rygg- og bukskjold .....
1b  Med rygg- og bukskjold (marine dyr) ..... skilpadder 7
 
2a  Med bein ..... firfisler 3 
2b  Uten bein ..... stålorm og slanger 4
 
3a Brun, hodet noe avflatet med tilspisset snuteprofil, 3 skjell på rekke mellom nesebor og øye. Framfotens klør like korte som bakfotens. Lengde maks. 16-18 cm ..... nordfirfisle 
(firfisle)
3b Hannen med delvis grønne sider, ellers brun (som hunnen). Hodet kraftig med avrundet snuteprofil, 4 skjell (de tre fremste i trekant) mellom nesebor og øye. Framfotens klør minst 1½ gang så lange som bakfotens. Lengde maks. 20 cm .....  sandfirfisle
 
4a Bekledt med små skjell rundt hele kroppen, øyne med øyelokk. Lengde maks. 40-46 cm .....  stålorm
4b Med bukskinner, øyne uten øyelokk ..... slanger 5
 
5a  Analplate udelt. Bredt bakhode, små og store skjell mellom øynene, vertikal spalteformet pupill, ser "sint" ut. Oftest et tydelig, mørkt sikksakk-band langs ryggen (men hele dyret kan være svart), skjell med kjøl. Lengde maks. 80-86 cm ..... hoggorm
5b Analplate to-delt, 3 store hodeskjell mellom øynene, rund pupill ..... snoker 6
 
6a  Rask i bevegelsene. Oftest tydelige, gule/hvite nakkeflekker innrammet i svart (men hele dyret kan være svart), skjell med kjøl. Lengde maks. 130-135 cm ..... buorm 
6b Mørke flekker i to rader langs ryggen, mørk stripe gjennom (foran og bak) øyet. Skjell glatte (slette). Lengde maks. 80-89 cm ..... slettsnok
 
7a Ryggskjoldet med 7 langsgående kjøler og dekt av læraktig hud .....  havlærskilpadde
7b  Ryggskjoldet bestående av store hornplater ..... glattkarett
(uekte karett)

 


Hoggorm (ung hann) (foto: Jeroen van der Kooij).

Se flere fotografier av amfibier og reptiler i fotogalleriet.

 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Siden ble sist endret 26. april 2008 av Kjell Isaksen