|

Vannflaggermus i flukt. (Foto: Hugo Willocx,
willocx.hugo#pi.be).
| Rødlistestatus (DN):
Utenfor fare |
| Vekt: 7-15 g |
Kroppslengde: 45-55 mm |
|
Vingespenn: 240-275 mm
|
Underarmslengde: 35-42 mm |
|
|
|
|
[Faktaark] [Bilder] [Fluktsilhuett]
|
Utbredelse: Vannflaggermusa er vanlig i
lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Møre og Romsdal og nordlige deler av Hedmark
[Utbredelseskart].
Ellers i Europa finnes den sør til middelhavslandene
og også i et belte videre østover gjennom Russland til den asiatiske
Stillehavskysten.
Forplantning/levealder: Dyrene blir vanligvis
kjønnsmodne i andre leveår. Paringen finner sted om høsten eller om vinteren. Hunnene
får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet. Ungene fødes og
oppfostres i kolonier i blant annet hule trær, under broer eller i
bygninger. Koloniene består bare av hunner og unger. Gjennomsnittlig
levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder er 28 år.
Overvintring/trekk: Vannflaggermusa er blant de artene som
er funnet hyppigst overvintrende i gruveganger i Norge. Detaljer om
varigheten av dvaleperioden i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis varer
den fra september/oktober til mai. Dyrene er gjerne våkne i kortere
perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen.
Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker over lengre distanser.
Den lengste kjente trekkdistansen i utlandet er på 240 km.
Jaktatferd: Arten er lett å påvise når den
jakter på det artstypiske viset over
vann og stilleflytende elvepartier. Den flyr da i karakteristiske jaktbaner like over vannflaten, gjerne i ca. 20 cm
høyde. Vannspeil med mye vannplanter unngås under jakten. Arten er påvist jaktende over
salt- og brakkvann på Vestlandet, og kan dessuten jakte over land.

Illustrasjon som viser vannflaggermusas jaktatferd like
over vannflaten (Peter
Twisk).

Animasjon av vannflaggermusas jaktatferd
(Peter
Twisk).
Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor
(innstilt på heterodyning) høres vannflaggermusas
ekkolokaliseringssignaler ut som en sammenhengende serie av svært raske
signaler. Denne «knitringen» høres best når ultralyddetektoren er
stilt inn på ca. 45 kHz. Opptak
av ekkolokaliseringen til vannflaggermus og andre norske flaggermusarter
finner du her.

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk vannflaggermusrop
under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).
| - |
Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport
og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler. |
| - |
Utbredelseskartet for Norge viser status for
kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt
Pattedyratlas. |
| - |
Kartet for Europa er basert på
resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica
(Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals.
Academic Press, London). |
|