Storflaggermus Nyctalus noctula

Storflaggermus (foto: Rollin Verlinde).

Utbredelse: Storflaggermusa, som er vår største flaggermusart, ble først nylig påvist med sikkerhet i Norge. Den er til nå registrert spredt og fåtallig i alle østlandsfylkene og i Rogaland [Utbredelseskart]. Den finnes ellers i det meste av Sør- og Mellom-Europa og videre østover i Asia.

Forplantning/levealder: Dyrene blir kjønnsmodne i første leveår og paringen finner sted i august-september. Hunnene kan få ett kull i året, vanligvis bestående av to unger. Fødsler og ungeoppfostring finner sted i kolonier bestående av bare hunner og unger. Begge kjønn har trolig tilhold i hule trær (eller flaggermuskasser) sommerstid, men ingen kolonier eller andre dagtilholdssteder er hittil påvist i Norge. Gjennomsnittlig levetid er sannsynligvis ca. 2,5 år, mens høyeste kjente levealder er 12 år.

Overvintring/trekk: Arten er ikke påvist om vinteren i Norge, og det antas at den trekker sørover om høsten for å overvintre i utlandet. Det er kjent at blant annet svenske storflaggermus foretar et slikt trekk. Det er påvist trekkdistanser på inntil 2300 km i Europa.

Jaktatferd: Arten flyr gjerne høyt (10-40 m o.b.) i rask rettlinjet flukt med raske vendinger og dykk. Vingeslagene er dype, og den holder oftest god avstand til vegetasjon og andre hindringer. Størrelsen er også en viktig karakter i forhold til andre norske arter. Den kan jakte tidlig om kvelden eller seint om morgenen mens det er relativt lyst. Jaktområdene kan ligge ti kilometer eller mer fra dagtilholdsstedet. Mange av de norske funnene av arten er fra frodige våtmarker, og den finnes ofte i områder med mosaikk av eldre løvskog og åpne områder.

Illustrasjon som viser storflaggermusas jaktatferd (Peter Twisk).

Ekkolokalisering:  

Opptak av ekkolokaliseringen til storflaggermus og flere andre norske flaggermusarter finner du her.

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk storflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).