Utbredelse: Arten finnes spredt i lavlandet i hele Sør-Norge opp til
Trøndelag. Flest funn er gjort på Østlandet, men dette skyldes trolig i stor
grad at aktiviteten har vært større her enn i andre deler av landet.
Arten påtreffes regelmessig overvintrende i gruver. Noen få
ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger [Utbredelseskart]. I Europa er arten vidt utbredt, den mangler kun i
Nord-Skandinavia (samt i Danmark bortsett fra Bornholm) og i deler av
Middelhavsområdet.
Forplantning/levealder: Hunnene kan forplante seg allerede første
leveår. Paringen finner sted om vinteren. Hunnene får høyst ett kull i
året og bare én unge i kullet. Ungene fødes og oppfostres i kolonier i
blant annet hule trær og i bygninger, men kan også yngle i
flaggermuskasser og sannsynligvis under broer. Koloniene består bare av
hunner (20-70) og unger, men kan godt ha felles koloni med skog- (brandt-) og
vannflaggermus. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens
høyeste kjente levealder i Europa er hele 23 år.
Overvintring/trekk: Skjeggflaggermusa er ved en del tilfeller funnet
overvintrende i gruveganger i Norge, men hoveddelen av bestanden må
benytte andre, hittil ukjente overvintringsplasser. Detaljer om varigheten
av dvaleperioden i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis varer den fra
september/oktober til mai. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i
løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke
kjent om norske skjeggflaggermus trekker, men fra utlandet foreligger
ingen tegn som tyder på dette (lengste kjente forflytning er på kun 112
km).
Jaktatferd: Artens jaktatferd under norske forhold er så godt som
ukjent. Det antas imidlertid at arten jakter delvis innimellom
vegetasjonen langs bekker, vann og vassdrag, langs skogkanter og i
parklandskap.
