Årsrapport NZFs flaggermusgruppe 2004

Flaggermusnatt 2004

I 2004 var det 4. gang at den europeiske flaggermusnatta ble markert av NZFF. Flaggermusnatta er et viktig arrangement for å informere interesserte om flaggermus, deres biologi og behovet for en god forvaltning av disse dyrene. I år ble det holdt flaggermusnatt på 11 ulike steder over hele landet i slutten av august. På ett sted ble det holdt arrangementer to ulike kvelder. Ca. 400 mennesker deltok på flaggermusnettene, hvorav mange barn og ungdommer. Flaggermusnatta avholdt ved Østensjøvannet i Oslo trakk alene ca. 100 mennesker som ville vite mer om flaggermus. Som i tidligere år besto arrangementene av nattlige vandringer for å lytte etter flaggermus med ultralyddetektor, og noen steder ble det også holdt lysbildeforedrag om flaggermus før ekskursjonen. I tillegg til informasjonsformidling på selve flaggermusnatta, var det flere avisartikler og innslag på lokal-TV og radio i forbindelse med natta. En utvidet omtale av arrangementene i forbindelse med Flaggermusnatta 2004 finnes her. 

Ekskursjoner og foredrag

Det er arrangert en rekke ekskursjoner og informasjonsmøter åpne for publikum i løpet av året. Under Biomangfolddagen i Ski i Akershus 18. mai (et arrangement i regi av SABIMA), fikk publikum informasjon om flaggermus og deltok i snekring av flaggermuskasser. I Botanisk Hage på Tøyen i Oslo ble det arrangert foredrag og kveldsekskursjon med ca. 80 deltakere 4. juni. Ved Lilløyplassen Naturhus i Bærum deltok ca. 60 personer (de fleste juniorer) 15. juni i snekring av flaggermuskasser og under foredrag og ekskursjon om kvelden. I samarbeid med Svelvik kommune i Vestfold ble det 29. juni arrangert en kveld med foredrag og ekskursjon i Svelvik som samlet hele 160 deltakere. I Tønsberg-området i Vestfold har en rekke skoleklasser fra ulike skoler deltatt på 2-3 timers undervisningsopplegg om flaggermus i løpet av året. Se ellers omtale av Flaggermusnatta over.

Internettsider om flaggermus

Informasjonen om flaggermus generelt og aktiviteter i regi av NZFF på gruppas Internettsider (www.zoologi.no/flaggermus) har blitt løpende oppdatert gjennom året. Sidene om flaggermus er blant de mest leste på NZFs Internettsider.

Innslag i media

Flaggermusgruppa var konsulent for et program om flaggermus i NRK-barne-TV. Vi har også initiert en rekke avisoppslag med informasjon om flaggermus i ulike deler av landet.

Oppfølging av henvendelser om flaggermus fra publikum

Flaggermusgruppa har siden juni 2001 hatt en kontinuerlig betjent informasjons- og tipstelefon, der publikum kan henvende seg dersom de har problemer med flaggermus i hus, har tips om ynglekolonier eller overvintringslokaliteter, har funnet skadete eller forkomne flaggermus, eller bare har generelle spørsmål om flaggermus. Som i tidligere år var det i perioder stor pågang på denne telefonen, først og fremst i siste del av yngletida (juli-august). Det er i denne perioden at flaggermusene gjør seg mest bemerket i hus med ynglekolonier (lyder fra unger, uerfarne unger som forviller seg inn i bebodde deler av hus, og lukt fra ekskrementer og urin), og mange av henvendelsene dreide seg nettopp om dette. En del henvendelser blir fulgt opp med besøk fra flaggermusgruppa for å bistå beboerne med informasjon og for å telle og artsbestemme dyrene. Slike besøk er ofte viktige for å påvirke publikums holdninger til flaggermus. En del huseiere som ringer er i utgangspunktet negative og ønsker dyrene bort, men mange av disse endrer holdning og blir interesserte i dyrene når de får positiv og faktabasert informasjon ved et besøk fra flaggermusgruppa. Dessverre er det noen huseiere som, også etter å ha fått informasjon, ønsker flaggermusene bort fordi de synes dyrene skaper vesentlige fukt- eller luktproblemer i huset. Da bistår flaggermusgruppa med informasjon om hvilke tiltak man kan sette i verk for å prøve å hindre at flaggermusene kommer tilbake påfølgende år - vel og merke på en måte som er til minst mulig skade for flaggermusene. I tillegg til henvendelsene til flaggermustelefonen, ringer publikum også medlemmene av flaggermusgruppa på deres private telefonnumre, og det kommer også en del henvendelser per e-post.

Vi mottok ca. 100 henvendelser i 2004. Av disse ble 18 fulgt opp med en befaring (befaringer i forbindelse med kartleggingsprosjekter i kommuner og fylker kommer i tillegg; se under). Disse henvendelsene gjaldt flaggermus med tilhold i hus, og i en del tilfeller opplevde beboerne dyrene som et problem. De fleste beboerne ble mer positivt innstilt til flaggermusene i løpet av vårt besøk. Befaringene ble gjort på kveldstid for å telle og artsbestemme utflygende flaggermus. Dette ga verdifull informasjon om de ulike artenes geografiske forekomst og valg av kolonisted. 

Flaggermusmottak

Flaggermusgruppa har siden 2000 drevet et organisert mottak for skadete og forkomne flaggermus. Mottaket, som er godkjent av veterinærmyndighetene og DN, er det eneste i sitt slag i Norge. Dyr som kommer inn til flaggermusmottaket får en sjekk for eventuelle skader. Skadete dyr blir vurdert og behandlet i samråd med veterinær. Flaggermusunger blir fostret opp med spesialmelk. Svekkede dyr blir tatt hånd om og blir satt fri på funnstedet så snart værforholdene og det enkelte dyrs kondisjon tillater det. Dyr som kommer inn på vinterstid får, etter at nødvendige fettreserver er bygd opp, mulighet til å fortsette dvalen. Om våren blir også disse dyrene satt fri igjen. Flaggermusmottaket gir dessuten råd om hva man skal gjøre dersom man har funnet en flaggermus, og kan formidle kontakt med personer som jobber med flaggermus i det aktuelle distriktet.

Kun én flaggermus ble tatt hånd om i mottaket i 2004. Dette var en nordflaggermus som hadde blitt fanget av en katt. Dyret var i god forfatning og ble sluppet på funnstedet påfølgende natt. I tre andre tilfeller fikk mottaket melding om forkomne flaggermus, men alle døde før de ankom mottaket. De få henvendelsene til mottaket skyldes ikke at det er få forkomne flaggermus, men heller at tilbudet er lite kjent. Det drives dessuten et annet ikke godkjent mottak.

E-postlista "Tragus"

Flaggermusgruppa startet i september 2001 en e-postliste ("Tragus") der flaggermusinteresserte på en effektiv måte kan utveksle informasjon og erfaringer, og dessuten få svar på spørsmål som de måtte ha om flaggermus i ulike deler av landet. Tragus har nå 64 medlemmer.

Flaggermusseminar

I årene 2001-2003 arrangerte NZFs flaggermusgruppe årlige kurs i registrering av flaggermus. I 2004 ble det avholdt et seminar i Skien i Telemark i perioden 2.-4. juli. Dette var mindre kurspreget og mer konsentrert om aktiviteter i felt enn tidligere års kurs. Totalt deltok 14 personer fra ulike deler av landet på seminaret.

Feltaktivitetene var konsentrert om storflaggermus, og vi hadde det noe ambisiøse målet å lokalisere en koloni eller et dagtilholdssted for denne arten. Dette ville i så fall bli Norges første. Børsesjø ved Skien er tydeligvis en god lokalitet for storflaggermus, og vi hadde et forholdsvis høyt antall registreringer. Vi lyktes i å bestemme fra hvilken retning dyrene kom inn mot sjøen, men den eksakte beliggenheten til kolonien/dagtilholdsstedet ble ikke funnet. Storflaggermus kan fly lange avstander mellom dagtilholdssted og jaktområde, så det er svært vanskelig å finne fram til hvor dyrene holder til på dagtid hvis man bare kjenner jaktområdet. På dagtid ble loft og tårn i en del kirker i området undersøkt, og her hadde vi større hell i å påvise dagtilhold av flaggermus. Tilhold av brunlangøre (langøreflaggermus) ble fastslått i to av kirkene.

Overvåking på vinterlokaliteter

Gruvene i Oslo-området som flaggermusgruppa har undersøkt i mange år, ble igjen besøkt i januar 2004. Denne vinteren ble åtte gruver besøkt, og flaggermusene i disse ble talt og artsbestemt. Gruvegangen ved Sognsvann i Oslo, som i 2002 ble avstengt med gitter for å hindre at flaggermusene forstyrres av besøkende, ble også overvåket vintrene 2003/2004 og 2004/2005. Gruva har blitt undersøkt henholdsvis én gang i uka og hver annen uke i vinterhalvåret i de to sesongene. Ved å telle antall flaggermus og føre nøyaktig oversikt over hvert enkelt dyrs posisjon ved hvert besøk, får vi en oversikt over hvor mye flaggermusene er i aktivitet i løpet av vinteren og når dyrene ankommer og forlater slike overvintringslokaliteter. Denne gruva har blitt overvåket systematisk siden 1995. Det innsamlete materialet fra gruvene utgjør et verdifullt overvåkingsmateriale. 

Sommerregistreringer

I regi av NZFF ble det gjennomført registreringer av flaggermus i Nøtterøy kommune i Vestfold sommeren 2004, på oppdrag fra kommunen. Fem av gruppas medlemmer deltok i arbeidet, og rapport fra registreringene ble ferdigstilt i mars 2005.

Flere av medlemmene i flaggermusgruppa har dessuten drevet egne systematiske registreringer i deler av fylkene Buskerud, Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland, med økonomisk støtte fra de aktuelle fylkesmennene eller enkelte kommuner. I tillegg kommer mindre systematiske registreringer i forbindelse med annet feltarbeid eller andre aktiviteter.

Innkjøp av ultralyddetektorer

For å kunne gjennomføre registreringer av jaktende flaggermus er man avhengig av en flaggermusdetektor (ultralyddetektor). Dette er relativt kostbare instrumenter som få personer i Norge er i besittelse av. Interessen for flaggermus generelt og kartlegging av denne utsatte dyregruppa er økende, men det at så få har detektorer setter klare begrensninger for denne positive utviklingen. NZFF ønsket med bakgrunn i dette å gå til innkjøp av flere flaggermusdetektorer. Disse detektorene vil bli benyttet av deltakere i blant annet våre årlige flaggermuskurs/ seminarer og under flaggermusnattmarkeringene og andre ekskursjoner. 

Det ble kjøpt inn ni detektorer til flaggermusgruppa i 2004. Sju av disse er av modellen Pettersson D100, en prisgunstig og god basismodell som egner seg godt for nybegynnere. For å kunne skille enkelte flaggermusarter fra hverandre ut fra lyd, trengs imidlertid en avansert detektor med mulighet for å gjøre opptak i tidsekspansjon for senere analyse på PC. Modellen D240x er en meget avansert detektor som gir denne muligheten. Det ble kjøpt inn to slike detektorer. Ved bestilling av mange detektorer samtidig kunne vi oppnå et betydelig prisavslag. I tillegg til de ni NZFF-detektorene, ble det i samme omgang bestilt 13 detektorer for privatpersoner med varierende grad av tilknytning til NZFF. Sju av disse private detektorene var av den avanserte typen D240x. Med totalt 22 nye detektorer spredt rundt om i landet er det godt håp om at flaggermusinteressen skal øke ytterligere. 

Håndbok og kurs for fangst og ringmerking av flaggermus

NZFF arbeider med å lage en håndbok og et kurs for fangst og ringmerking av flaggermus. I forbindelse med dette arbeidet deltok fem medlemmer av NZFF på en fire dagers studietur/workshop i Tyskland (26.-29. september 2004). Tyskerne har drevet ringmerking av flaggermus siden 1930-tallet, og vi ønsket å hente erfaringer fra dette arbeidet og tyskernes måte å organisere aktiviteten på. Workshopen, som ble organisert av ringmerkingssentralen i Bonn på initiativ fra NZFF, hadde deltakere også fra Finland og Tyskland, og ble støttet av Eurobats (se omtale i Eurobat Chat 11 s. 21). Gjennom foredrag og feltekskursjoner lærte vi mye nytt om blant annet fangstmetoder, ringmerking, ivaretakelse av ringmerkingsdata, påsetting av radiosendere og opphenging av flaggermuskasser. Dette er meget relevante erfaringer for det videre arbeidet med norsk håndbok og kurs. Vi fikk også verdifull felterfaring med arter som det ikke er mulig å få særlig erfaring med i Norge (børste-, bechstein-, troll-, tusse- og sørflaggermus). 

Deltakelse på internasjonale møter

I forbindelse med det niende møtet i Eurobats' vitenskapskomité, AC9, som ble avholdt i Vilnius, Litauen 17.-19. mai 2004, deltok NZFs flaggermusgruppe på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning med en delegat, Jeroen van der Kooij. For øvrig viser vi til det offisielle referatet fra møtet.

Den 16. mai 2004, i forkant av møtet til Eurobats' vitenskapskomité i Vilnius, ble det holdt en workshop om flaggermusrabies. Her var for første gang både flaggermuseksperter fra store deler av Europa og eksperter på flaggermusrabies samlet. Erfaringer fra møtet er utgitt i en egen rapport fra Eurobatssekretariatet. Fra flaggermusgruppa deltok Jeroen van der Kooij.

Som nevnt over deltok fem medlemmer av flaggermusgruppa på en workshop i Bonn i Tyskland 26.-29. september, med ringmerkingssentralen ved Museum Alexander Koenig som hovedarrangør. Hovedtemaet for workshopen var fangst og ringmerking av flaggermus.