Utbredelse: Dette er vår klart vanligste og mest utbredte flaggermusart, med funn i alle de tre nordnorske fylkene. Ynglekolonier er påvist i indre Troms, og dette er den eneste flaggermusarten som yngler nord for polarsirkelen [Utbredelseskart]. Nordflaggermusa har en generelt nordlig utbredelse. Den finnes i Norge, Sverige og Finland (men i svært liten grad i Danmark) og ellers i Europa er den stort sett knyttet til høyereliggende strøk i sentrale og østlige deler. Den finnes også østover gjennom Russland til Japan.

Forplantning/levealder: Lite er kjent omkring dyrenes kjønnsmodning og reproduksjon. Paringen finner sannsynligvis sted på høsten. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet (i Sør-Norge; lengst mot nord i utbredelsesområdet skal tvillinger være vanligere). Koloniene består av 10-60 hunner, og disse dannes rundt slutten av april. Kolonien flyttes ofte. Ungene fødes rundt månedsskiftet juni-juli, og er flygedyktige etter 4-6 uker. Ynglingen finner ofte sted i bygninger, gjerne i tilknytning til piper. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder i Europa er 15,5 år.

Overvintring/trekk: Nordflaggermusa er vanlig å finne overvintrende i Norge. Brukbare steder er gruveganger og grotter, og muligens også bygninger. Dvaleperioden varer fra oktober til april. Dyrene henger vanligvis én og én, men danner en sjelden gang mindre grupper. Fra utlandet er det lite som tyder på at arten trekker (lengste kjente forflytning er på kun 115 km). Arten er imidlertid én gang påtruffet i Storbritannia, så lengre forflytninger kan åpenbart forekomme

Jaktatferd: Arten kommer ofte ut nokså tidlig på kvelden, og er også ofte den arten som observeres senest på morgenen (dette kan skyldes at arten er den langt vanligste, og derfor også den som uansett observeres oftest). Flukten er rask, ofte foregår jakten 5-10 meter over bakken, delvis i åpent lende og delvis over og innimellom trær og vegetasjon langs bekker, vann og vassdrag, langs skogkanter og i parklandskap. Jakter ofte selv om det er lett regnvær. Om høsten jakter den svært ofte nær gatebelysning. Føden består av flygende insekter (30-80 % utgjøres av små tovinger, som f.eks. mygg).

Illustrasjon som viser nordflaggermusas jaktatferd (Peter Twisk).

Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres nordflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en slags urytmisk bobling eller drypping. Lyden er meget lik skimmelflaggermusas, men har en noe raskere «rytme» og ligger noe høyere i frekvens; den høres best på ca. 32 kHz.