Mo i Rana (Nordland), 25.
august
Flaggermusnatta 2002 i Rana ble arrangert på
søndag 25.08, fra kl. 21
og et par timer utover kvelden. I Rana er det 3. gang at det arrangeres
flaggermusnatt. I år var vi litt «handikappet» fordi
fallgermusspesialisten vår, Per Ole Syvertsen, var bortreist. Vi valgte
å la arrangementet gå av stabelen likevel for å ikke bryte med en fin
tradisjon.
Det ble sendt ut pressemelding ca. én uke i forveien som stedets avis følgte
opp med en liten artikkel. Dessuten hadde vi en gratisannonse i Rana Blad
og en liten påminnelse i spalten «Go' helgeland».
Arrangementet begynte, som vanlig, i Bakeribygget på Moholmen vi à vis
naturhistorisk avdeling. Det møtte opp 9 deltagere pluss undertegnede, 5
voksne menn, 1 voksen kvinne, 3 tenåringsjenter og 1 tenåringsgutt.
Kvinnen og 2 av jentene hadde vært med én gang før.
Vi startet med et lysbildeforedrag ved undertegnede, en svært nedkortet
versjon av foredraget som flaggermusgruppa laget i fjor, supplert med
innspill fra tilhørerne. Alle hadde møtt flaggermus enten på tur eller
i hus, og vi fikk faktisk tips om en koloni i nabokommunen.
Deretter serverte vi flaggermusmat, dvs. en bløtkakesommerfugl.
Da det omsider var blitt mørkt nok, dro vi ut til Tveråneset der vi
hadde funnet flaggermus i årene før. Dessverre hadde det begynt å blåse
en del, og det begynte etter hvert også å regne. Etter noe forgjeves
venting, bestemte vi oss for å prøve et annet sted som ikke er så
utsatt for vind. Men også der var det ikke noe å høre. Da det like over
kl. 11 begynte å styrtregne, valgte vi å avslutte.
Vi håper på bedre lykke neste år!
Barbara Priesemann (Rana Museum)
Stjørdal (Nord-Trøndelag),
24. august
Arrangementet ble omtalt i de to
lokalavisene Stjørdals-Nytt (gratisavis) og Stjørdalens Blad,
henholdsvis på onsdag og lørdag, og med annonse i sistnevnte.
Det var i alt 12 personer (fire menn, tre
kvinner og fem barn (ca. 8-12 år) som møtte til foredraget, som var på
Stokkan ungdomsskole. Før lysbildeserien ble satt i gang, delte jeg ut
flaggermusbrosjyren fra NZF. Jeg innledet med å fortelle litt om det som var kjent om flaggermus i
Trøndelag og Stjørdal før kartlegginga av flaggermus kom i gang, og en
status på dagens situasjon. Deretter ble lysbildeserien kjørt. Det hele
tok ca. 1,5 time (kl. 20:30-22:00).
Etter lysbildene tok vi oss en tur ut bak
skolen. Da vi kom ut ble vi møtt av politi og Securitas, og det viste seg at alarmen på skolen hadde blitt
utløst, men om det var vi som hadde forårsaket det er litt usikkert. Vi
ble heldigvis ikke arrestert. I skogen bak skolen hørte vi kun en svak
nordflaggermus, så vi gikk videre til en bekk som rant bak skolen, hvor
det var to-tre nordflaggermus som patruljerte fram og tilbake på insektjakt.
Før denne kvelden hadde jeg undersøkt området ved skolen, og
registrerte da en ubestemt flaggermus i slekten Myotis, og hadde et
lite håp om at den skulle dukke opp igjen denne kvelden, men det var bare
nordflaggermus som ble registrert. Jeg forklarte hvordan detektoren
virket og litt om hvordan de forskjellige artene jaktet. Ingen av de
tilstedeværende hadde opplevd flaggermus ved hjelp av detektor tidligere,
og samtlige ble fascinert av lydene som strømmet ut av den, samtidig som
vi kunne se dyrene i silhuett opp mot himmelen. Vi sto og hørte på dem
en halvtime før de yngste i forsamlingen måtte dra hjem. Til slutt, mens
tre av oss var igjen til slutt, opplevde vi faktisk at en av flaggermusene
stupte ned og kom flygende mellom oss, og den krasjet inn i skulderen til
en av de andre som sto der, før den for videre. Sannsynligvis stupte den
ned etter et insekt og var litt uoppmerksom. Muligens var det et
uerfarent, ungt dyr?
Av en av guttene fikk jeg vite om noen som
hadde flaggermus på loftet, og jeg noterte navnet på vedkommende som
bodde der, med tanke på å ta kontakt senere. En annen av de tilstedeværende
kunne fortelle at han i sommer hadde sett flaggermus som hadde jaktet over
vannflata på et vann i kommunen tidligere i sommer, noe som kunne tyde på
at det var vannflaggermus (ikke registrert i Trøndelag). Jeg var innom
vannet da jeg dro hjem, men kunne ikke registrere noe, med unntak av at
jeg hørte en ubestemt Myotis i skogen der jeg stoppet.
Arrangementet var etter mitt syn vellykket,
og de som var med ga også uttrykk for at de hadde utbytte av kvelden. En av de tilstedeværende, som
jobber i forvaltningen, ga uttrykk for at det var et
prisverdig tiltak og anbefalte meg å søke om penger for
å kjøpe en mer avansert detektor. De to som var igjen til slutt var svært
interessert i å være med meg på turer ut for å registrere flaggermus
senere.
Per Inge Værnesbranden
Hareid (Møre og Romsdal),
24. august
Flaggermusnatta blei i år lagt til Kaldhol, Hareid
kommune , Sunnmøre. Då eg kvelden før DEN STORE NATTA var i det
planlagde området og fann berre nordflaggermus, av fire forventa
flaggermusartar, må eg tilstå at eg var ein smule betenkt. Korleis
skulle vi berge oss ut av situasjonen? Vi var i dette tilfellet a) Kjell
Mork Soot, leiar for flaggermusnatta, b) Karl Johan Grimstad og c) Tore
Chr. Michaelsen. Vi stilte alle tre med detektor. Underteikna hadde
dessutan med ein spotlight på 700 000 candle som blir kopla til eit lite
12 volts batteri. Denne spotlighten skulle vise seg å vere ein stor
suksess.
På førehand (torsdag) hadde lokalavisa for Ulstein og
Hareid, «Vikebladet/Vestposten», ein ganske stor og god omtale om den
komande flaggermusnatta, dessutan stod der ein annonse. Desse to kommunane
nemnde over har ca. 10 000 innbyggarar.
Vi tre møtte opp eit kvarter før start på Kaldholbrua,
der ingen andre var komne enno. Kvelden var varm og vindstille.
Arrangementet skulle begynne klokka 22.30. Dette såg ikkje noko særleg
ut! Men plutseleg, i løpet av nokre minutt, var der møtt opp 35
interesserte. Av desse var 11 born mellom 6 og 16 år. Også ein
journalist frå «Vikebladet/Vestposten» var blant dei frammøtte. Ein av
dei vaksne deltakarane, som kom lenger nordfrå, fortalde at han aldri
hadde sett flaggermus. Fleire av ungane sa det same.
Kvelden starta med at eg heldt eit kort foredrag om
flaggermus der mellom anna mange fakta frå foldaren til NZF blei nytta,
og der også lokale forhold blei trekt inn. Det var også sjanse til å
kome med spørsmål om flaggermus. M.a. kom eit spørsmål om det var så
at norske flaggermus kunne spreie aids. Publikum følgde godt med på
foredraget, og då spørsmålsrunden var ferdig, gjekk turen langs ein
jordbruksveg til staden der vi oftast ser vassflaggermus. På førehand
hadde eg sagt som sant var at eg kvelden før ikkje hadde sett
vassflaggermus der... Vi sat og venta ei stund, kanskje i fem minutt. Då
plutseleg ropte Tore: «Her kjem ei vassflaggermus!» Mange av ungane
hadde med lommelykt, så dyret blei raskt funne, og dyret blei belyst
heile tida. Like etter kom ei til. Allereie då føltest kvelden redda,
for det var tilløp til jubel både blant born og vaksne. At ei flaggermus
heile tida kunne jakte like over vassflata var noko nytt som ingen hadde
visst om. Fantastisk og fascinerande var ord som blei brukt flittig.
Etter vassflaggermusene var det å gå tilbake til
bilvegen som er forsynt med veglys. Erfaringsmessig er der på denne tid
minst ei nordflaggermus rundt kvart lyspunkt. Då detektorane fortalde at
der var flaggermus, søkte eg med spotlighten og dette vart full suksess!
Vi vandra langs vegen eit par hundre meter og peila inn nordflaggermus
stadig vekk med den kraftige lysstrålen straks dei kom inn på
detektorane. Ein gong var tre-fire individ i lysstrålen samtidig! Stundom
var dyra berre to-tre meter unna. Ein kar fann på å kaste småstein for
å sjå om dyra reagerte. Det gjorde dei med ein gong, og etter det
prøvde borna på dette stadig vekk. Av og til kom flaggermusene inn i
skikkeleg stup på jakt etter steinane. Vi såg også i den kraftige
lysstrålen at flaggermusene tok bytte, mellom anna såg vi tydeleg at ein
nattsvermar blei fanga på nært hald. I lysstrålen såg vi også mengder
av insekt. Vel tilbake til bilane henta Tore ei daud , inntørka
nordflaggermus. Ho vekte stor interesse blant dei oppmøtte i alle
aldersgrupper. Dyret blei studert grundig og vi svarte på spørsmål som
kom. Ved midnatt, etter ein og ein halv time, kom ein kraftig regnbyge. Vi
hadde akkurat tenkt å slutte av då, så det passa fint.
Vi sit igjen med det inntrykket at flaggermuskvelden vi
arrangerte, var svært vellukka. Folk fekk sjå og høyre flaggermus i
fleng. At vi såg berre to artar, hadde ingen ting å seie. Suksessen kom
av at vi brukte ein spotlight der vi tydeleg såg flaggermusene, i tillegg
til at dei høyrde lyden frå detektorane samstundes. At vi viste fram det
døde eksemplaret, gjorde at kvelden var fullkomen for deltakarane. Vi gir
ideen vidare til andre som skal ha flaggermusnatt seinare: Bruk spotlight
og vis fram eit eksemplar om de har.
I dag, tysdag, skreiv «Vikebladet/Vestposten» over to
sider om denne turen, med mange bilete, alt i fargar. Journalisten var
tydelegvis nøgd med arrangementet. Og det er vi også: Det teikna dårleg
kvelden før, men det heile enda med ein minneverdig kveld for alle
deltakarane.
Med helsing frå Nordvestlandet flaggermusgruppe
v/ Kjell Mork Soot
Nordfjordeid (Sogn og
Fjordane), 23. august
Flaggermusnatta var i regi av Naturvernforbundet i Sogn
og Fjordane. Vi starta kl. 2100 med frammøte ved idrettshallen, der vi
venta til vi var sikre på at det ikkje kom fleire, før vi gjekk til
staden for lysbileteforedraget frå NZF, i det gamle banklokalet på
Nordfjordeid. Til stades var berre 4 personar, medrekna ein journalist
frå Fjordabladet og Johannes Anonby som heldt føredraget. To
høgttalarar var rigga opp så vi fekk høyre på nokre flaggermuslydar
som J.A. hadde teke opp på minidisk, men det tok til å skyme allereie
på slutten av føredraget, så vi ville ikkje somle for mykje med å kome
oss ut for å oppleve flaggermusene. På dette stadiet i programmet måtte
journalisten vidare til nye oppdrag, men vi andre gjekk ned til elva, der
vi både såg og høyrde NORDFLAGGERMUS. Kvelden var klar og stille, med
ein varme som sat lenge i etter ein flott sommardag. Etter som det vart
mørkare, fekk vi også høyre MYOTIS sp., som vi gjekk ut frå var
vassflaggermus, men vi kunne ikkje sjå den karakteristiske flukta over
vatnet. I området ved den gamle ekserserplassen dukka ein person til frå
naturvernforbundet opp saman med sin mindreårige son, og dei var med
resten av kvelden. Vi høyrde noko meir Myotis sp. ved elva, og i
parken ved ekserserplassen fekk vi inn kraftige signal frå
DVERGFLAGGERMUS. Her kunne vi med sampling på detektoren, og avspeling
både på heterodyne og tidsekspansjon, lett konstatere at det var
karakteristisk sonar på 55 kHz. Saman med sonarlåtane var kraftige
3-stava sosiale låtar som ein kunne høyre over heile frekvensspekteret
så og seie. Vi høyrde også noko som kunne vere skimmelflaggermus, etter
som rytmeslaga låg på 29 kHz eller heller litt i underkant av det, men
ein kan neppe trekkje nokon konklusjon, og i røynda var det kanskje berre
nordflaggermus.
Vi sjekka ut den stille vassflata i Jektehola, der det
er laga til for picnic-bruk, om her kunne vere vassflaggermus. Det var
heilt stille, og kanskje var det ikkje rette tida for sverming av
vassinsekt, og/eller så var denne bakevja ikkje interessant ved at ein
mangla drivet med straumen i sjølve elva.
Naturvernforbundet hadde laga til med rikeleg av gode
brødskiver og kaffe og te. Om det ikkje var så mange på tilstellinga,
så vart det tilsvarande rikeleg på dei få. Til saman var vi 6 personar
heile eller delar av kvelden, og vi var rimeleg nøgde med det vi fekk med
oss av nattelivet på Eid, kjenneteikna ved høg puls og frekvens.
Johannes E. Anonby
Mo i Førde (Sogn og
Fjordane), 29. august
Flaggermusnatta var laga til som ein del av
undervisninga i naturforvaltning på Mo og Jølster Vidaregåande skule. I
tillegg hadde Naturvernforbundet og skulen kunngjort tilstellinga slik at
også folk utanfrå kunne vere med. Vi starta kl. 1900 med at Johannes
Anonby framførte lysbileteføredraget frå NZF i lokala på skulen.
Etterpå høyrde vi på nokre lydopptak som J.A. hadde teke opp på
minidisk ulike stader i Sogn og Fjordane, men teknikken gav diverre ikkje
høve til dei heilt store lydopplevingane for dei som sat bak i salen.
Etter nokre spørsmål vart det servert kaker og kaffe/te, medan vi kikka
ut på det våte veret og korleis mørkret nærma seg.
Det hadde vore til dels kraftig regn innimellom, så det
var litt spenning knytt til kva og kor mykje vi ville oppleve på turen
ut. Heldigvis stilna regnet av ein god del, og vi gjekk bort til ein av
lærarbustadene som tidlegare i sommar hadde hatt ein heil koloni av
nordflaggermus som utsende frå NZF hadde vore og registrert. No samla vi
oss rundt huset i skyminga, men her var ikkje teikn til liv, dvs. det var
«berre» folka som budde i huset. Vi fekk vite at flaggermusene ikkje var
sett på ei tid, så sommarkolonien hadde nok løyst seg opp og trekt
vidare.
Vi gjekk attende til skulen og fekk nokre korte glimt av
dei første flaggermusene i alléen, før vi ei kort stund søkte ly for
regnet på låven. Då vi på ny våga oss ut, gjekk vi rundt Bruahaugen
og til elva. Her kom nokre Myotis-strofer på detektoren, og på
brua over Jølstra fekk vi jamvel sjå glimt av VASSFLAGGERMUS som flaug i
karakteristiske rundar over vassflata. Vi fekk sjå og høyre
NORDFLAGGERMUS, og ein sekvens med rytmeslag på ca. 28 kHz var kanskje
SKIMMELFLAGGERMUS (?), noko vonleg lydopptaket vil kunne avgjere. På
elvebreidda ved innløpet til Movatnet, attende ved skulen, kunne vi
høyre (og til tider jamvel sjå) VASSFLAGGERMUS i ivrig flukt nær ved.
Her fekk vi også demonstrere ei DVERGFLAGGERMUS på 54 kHz, utan at der
var teikn til sosiale låtar.
Då klokka var passert 2230, vart turen etter kvart
avslutta og folk drog kvar til sitt. Nokre ivrige elevar vart attende ei
stund nede ved vatnet for å lytte til flaggermusene med detektoren som
skulen eig. Til saman hadde det vore 19 personar på tilstellinga. Dei
fleste av desse var elevar, men det var også tilsette med
familiemedlemmer, medrekna born. Sjølv om det hadde vore litt regn
innimellom, hadde det ikkje stoppa gjennomføringa, og det såg heller
ikkje ut til å ha redusert flaggermus-aktiviteten.
Johannes E. Anonby
Sogndal (Sogn og Fjordane), 10.
september
Flaggermusnatta var i regi av Naturvernforbundet i Sogn
og Fjordane. Tilstellinga var annonsert i Sogn Avis som også hadde eit
bra oppslag om saka. Vi starta kl. 1900 med Norsk Zoologisk Foreining sitt
lysbileteforedrag i lokala til Høgskulen i Sogn og Fjordane, i sentrum av
Sogndal. Til saman var det 17 personar, av desse mange ungdomar. Den
yngste og ivrigaste av deltakarane var ein førsteklassing i følgje med
mor si. Frå spørsmålsrunden bør ein elles merkje seg spørsmålet frå
ei ung dame: «Kva kan eg gjere for å få flaggermus i huset?» Er det ei
haldningsendring på gang, kanskje? Etter spørsmål – og svar etter
beste evne – gjekk vi over til temaet lyd. Flaggermusdetektor type D240X
ble demonstrert med fingersubbing og avspeling på heterodyne og
tidsekspansjon. Flaggermusopptak frå minidisk vart dessutan spela av på
høgttalar, men tekniske problem gjorde at det berre var ei vassflaggermus
(tidlegare teken opp i Sogn og Fjordane) vi fekk høyre på den måten.
Difor vende vi i staden merksemda mot herleg sjokoladekake som
Naturvernforbundet hadde trylla fram, og så var det byrja å skyme så
pass at vi gav oss på vandring frå sentrum og oppover mot lauvskog og
kulturlandskap på Røvhaugane. Veret var klart og relativt varmt, sjølv
om det kolna litt ut over kvelden. No var vi 14. Sjølv om det hadde vorte
temmeleg mørkt, var det lenge ikkje noko å høyre, langt mindre sjå, og
vi tok til å lure på om flaggermusene hadde svikta oss heilt. Heldigvis
dukka det opp ei ca. kl. 2130. I det dårlege lyset såg vi ikkje noko,
men ein sekvens vart teken opp på detektoren og spela grundig og vel av
mange gonger både på heterodyne og tidsekspansjon. Dei
nordflaggermus-liknande rytmeslaga hadde frekvens på 29 kHz, eller jamvel
28,6 etter det nokon meinte å kunne høyre med finøyret då vi skrudde
frekvenskontrollen varsamt opp og ned. Konklusjonen var at det truleg var
ei nordflaggermus (ope terreng og truleg overflukt i ope luftrom), men at
det også kunne ha vore ei skimmelflaggermus. Vi stod lenge og lytta for
å høyre dyret att, men det var heilt stilt. Difor snudde vi og gjekk ned
att, denne gongen på asfaltveg i staden for sti, pga. mørket. Detektoren
vart sett på litt over 50 kHz for også å gje Pipistrellus-artane
ein sjanse, og etter ei stund, midt nede i lia, kom ein kraftig og tydeleg
Pipistrellus-strofe som vart teken opp på detektoren og spela av
like grundig som den førre. Dei høge, "fuglekonge-pip"-liknande
sonarlåtane på tidsekspansjon vart demonstrert for ivrige lyttarar, og
likeins den raske, litt melodiske strofen på heterodyne. Skruing opp og
ned synte tydeleg at frekvensen var 55-56 kHz, og at det altså var ei
DVERGFLAGGERMUS. Sosiale lydar var det ikkje teikn til. Sjølv om vi stod
og lytta, vart det ikkje meir å høyre.
Attende nede i sentrum gjekk dei ivrigaste ned til elva
for å undersøkje om det kanskje var det som var samlingsstaden for
flaggermus denne kvelden, men klokka var rundt 2230 og berre 6 var no att.
På brua over elva var det ikkje noko å høyre, og den brusande og
urolege elva var då truleg heller ikkje særleg eigna for vassflaggermusa
si karakteristiske vassflate-flukt. Vi høyrde berre elvesus. Attende på
elvebreidda fekk yngstemann, som gjerne ville halde fram nattevandringa,
retrett-ordre av mor, men fekk med seg ønsket om å kunne sjåast att til
neste år. Vi 4 som no var att hadde ikkje gått langt langs elvekanten
før vi fekk inn kraftige og kontinuerlege signal frå fleire
NORDFLAGGERMUS som tydelegvis boltra seg i svermar av insekt. Gatelykter
hadde det vore mange stader i Sogndal, men her nede ved elva trekte dei
tydelegvis til seg små insekt, som trekte flaggermus. Frekvensen låg
tydeleg på nokon og tredve kHz. Det var synd at alle dei andre hadde
gått då vi altså endeleg hadde funne sjølve «utestaden» for
flaggermus denne kvelden, men vonleg vert det nye sjansar til neste år!
Johannes E. Anonby
Kristiansand (Vest-Agder),
28. august
Arrangementet ble annonsert i avisene Fevennen og
Agderposten på forhånd. Radio Sør hadde et 5 minutters innslag om
turene og arrangementet ble også nevnt i NRK SørNytt i forbindelse med
åpningen av flaggermusutstillingen på Agder Naturmuseum.
Hele 70 personer møtte opp. Roar Solheim innledet
først litt om flaggermus generelt og hvordan en flaggermusdetektor
fungerte. Deretter gikk turen til Eg sykehus og derfra etterhvert ned
langs Otraelva. Deltagerene var så heldige både å få se og høre
brunlangøre (langøreflaggermus) - noe som jo ikke er daglig kost - og i tillegg ble
dverg-, vann,- og nordflaggermus registrert.
Roar Solheim (Agder Naturmuseum)
Kristiansand (Vest-Agder) 10. september
Arrangementet ble annonsert i avisene Fevennen og
Agderposten på forhånd. Radio Sør hadde et 5 minutters innslag om
turene og arrangementet ble også nevnt i NRK SørNytt i forbindelse med
åpningen av flaggermusutstillingen på Agder Naturmuseum.
Turen gikk til Eg sykehus og videre ned langs Otraelva.
De ca. 40 deltagerene (6.klassinger) fikk både se og høre
dvergflaggermus godt der de svinset mellom trærne i lommelyktlyset!
Vannflaggermus ble funnet langs elva og turen var en kjempesuksess for
elevene.
Roar Solheim (Agder Naturmuseum)
Arendal (Aust-Agder), 4.
september
Arrangementet ble annonsert i avisene Fevennen og
Agderposten på forhånd og 6. september kom en omtale av turen på trykk
i Agderposten.
På tross av et forferdelig tordenvær tidligere på
kvelden møtte likevel hele 15 personer opp til turen. Etter en kort
innledning utendørs startet turen. Ferden gikk til Lansæevannet i
Arendal der det ble funnet mange vannflaggermus som passerte rett foran
deltagerne som syntes dette var veldig artig.
Beate Strøm Johansen (NZF Aust-Agder) og
Roar
Solheim (Agder Naturmuseum)
Skien (Telemark), 24. august
Etter en kort diskusjon mellom turlederne, kom vi fram
til at natta i Skien bare skulle være oppvarming til neste år. Derfor
ble budskapet kun spredt til familie, venner og kollegaer i første
omgang. Avgjørelsen om datoen for "Natta" kom for seint til å
få tak i noe lokale. Vi hadde et par rekognoseringsrunder i områdene
rundt Børsesjø, Gjerpensdalen, for å se hva de kunne by på før natta,
men sparte stjernelokaliteten Børsesjø til 24.08.
Oppmøte var 21:00 på P-plassen ved Gjerpen
Menighetshus. Det kom hele én (!) deltaker, som hadde hørt Hallvard på
radio og gått inn på nettsidene. De før nevnte kategorier (venner osv.)
glimret med sitt fravær. Synd for dem, for vi fikk noe nærmere full
uttelling med hensyn til arter og opplevelser.
Det som er så deilig med Børsesjø, er at det ikke er
noe bakgrunnsstøy (les: trafikk). Vi startet på Gjerpen prestegård, men
hvis det har vært kolonier der, var de ute nå. Gjerpen kirke var dekket
av stillaser og plast, så den droppa vi. Så begynte vi på stien ned mot
fugletårnet, hvor 5-7 nordflaggermus møtte oss ved de første store
løvtrærne. Det var lite annet å høre før vi kom ned til tårnet. Det
første som møtte oss var et lyst spøkelse, som dukket opp og forsvant
inn i takrøren uten et utslag på detektoren. «Spøkelset» fortsatte å
svinse rundt oss med hurtige bevegelser, ofte på 10-20 cm avstand. (Det
var nå rimelig mørkt allerede.) Vi ante i grunnen at det kunne være en
brunlangøre, og blei etter hvert ganske sikre, da den bare ga utslag
på detektoren på <2 m hold. På inntil 1 m fikk vi den bare inn på
25 kHz, mens den ga utslag også litt høyere opp da den var nærmere. Den
jakta aktivt i takrøren, virka det som... Dette var en lang stund det
eneste vi fikk inn fra tårnet, bortsett fra en og annen nordflaggermus og
noe jeg lurer på om var skimmelflaggermus. Den var noe nordflaggermusaktig,
men likevel litt annerledes, og hadde topp på 26-28 kHz. Den fløy rundt
over selve vannflata på sjøen, som p.g.a. mye takrør befinner seg LANGT
fra tårnet nå (FOR langt til å få inn vannflaggermus).
Midt oppe i alt dette kom et sterkt ønsket blipp-blopp.
Skrudde ned til 20 kHz, og fikk inn storflaggermus som jeg aldri har hørt
den før (har hørt en langt unna på rekognosering med Trude i fjor). Den
må ha flydd rett over oss, og var et skoleeksempel! I noen sekunder...
Etter dette var det lite nytt fra tårnet, bortsett fra vannrikse og
kattugle. Det begynte dessuten å bli småkjølig da klokka nærma seg
midnatt, så vi beslutta å gå tilbake. På stien inne i sumpskogen
dukket det plutselig opp 2 ubestemte Myotis. Vi satser på skjegg-
eller skogflaggermus (brandtflaggermus), da de fløy fram og tilbake over stien 1-3 m over
bakken. Vi hadde dem på 1-2 m avstand og fikk demonstrert «tørr lyd»
helt utmerket for vår hittil MEGET fornøyde deltaker.
Vi stoppet opp ved gatelysene ved P-plassen, for å
høre om det kunne være noe mer, men kun 4-5 nordflaggermus, tydelig
ulike av størrelse – mødre og unger? Vi så for øvrig endeliktet til
en relativt stor nattsvermer. (Now you see it – swoosh - now you don’t)
Deretter bestemte vi oss for å stoppe ved Falkumelva,
der deltakeren vår hadde sett mye flaggermus tidligere i sommer. Jippi
– vannflaggermus!, tenkte jeg. Men, nei. Det viste seg å være noen
dvergflaggermus som jakta under bilbroa (2-3 individer?). Hvilket for så
vidt var mer morsomt å demonstrere for vår deltaker, siden lyden er så
spillende og variert! Avrunda en vellykka tur (m.h.t. arter) på
Falkumbroa et kvarter over midnatt.
P.S. Vår deltaker var så engasjert at han til og med
har prøvd å bygge sin egen detektor! Men det var visst vanskelig å få
tak i deler...
P.P.S. Neste år satser vi på samarbeid med andre
grønne foreninger, samt gjennomføring av foredrag. Ingen vits i å bytte
ut lokaliteten! Brunlangøre er for øvrig ny for ruta.
Erik Edvardsen og Frøydis Haga
Tønsberg (Vestfold),
24. august
På «flaggermuskurset», som vi arrangerte
i forbindelse med trekkfugldagen på Ilene ved Tønsberg kl. 12.00, kom
det 14 personer med smått og stort. Tormod Røed informerte om flaggermus
med overheads, lysbilder, detektorlyder og fremvisning av utstoppede
flaggermus m.m. Det var lydhøre og interesserte tilhørere som holdt ut i
1,5 time. Magne Flåten korrigerte og supplerte etter behov.
På flaggermusturen om kvelden ved
Gjennestadvannet kom det bare 4 personer i tillegg til turlederne. Det ble
registrert vann-, dverg-, nord- og storflaggermus. En journalist fra Tønsbergs
Blad stilte også opp, så det kommer nok noe i avisen de nærmeste
dagene. Arrangementet kolliderte med en populær insekts- og fugletur på
Moutmarka Friområde på Tjøme med lokalkjendiser som Arne Fjellberg og
Kjetil Johannessen som guider. Vi rakk ikke å lage noen forhåndsomtale -
får vi til det, tror vi oppslutningen kan mangedobles. Vi kommer sterkere
tilbake neste år!
Tormod Røed og Magne Flåten
Ski (Akershus), 24. august
Flaggermusnatta ble omtalt i lokalavisen, Østlandets
Blad (ØB) på onsdag 23. august. Det var ikke mulig å få med tid og
navn på kontaktperson uten å rykke inn en annonse, men Internettadressen
til NZF ble trykket.
ØB var interessert i å være med på arrangementet,
men kunne ikke komme på lørdagen. Vi tok en rekognoseringstur på
torsdag 22. august sammen med en journalist og fotograf fra ØB. Vi fant
et fint sted hvor vi hørte nord- og vannflaggermus.
Plakater (A4 størrelse) ble hengt opp i matbutikkene
på Ski, på biblioteket og rundt lokalene hvor natten ble holdt. Plakater
ble også hengt opp i Ås og Son. Dessverre ble de hengt opp litt sent
(torsdag og fredag).
Det var totalt 22 mennesker som deltok på arrangementet
som ble holdt i NVKs lokaler i Ski sentrum. Mange deltakere var barn (9
barn mellom ca. 6 og 12 år). NZFs flaggermusbrosjyre, noen bøker og en
flaggermusdetektor ble lagt fram slik at folk kunne kikke på det før
foredraget begynte. Mette holdt et foredrag med lysbilder fra kl. 20:30
til ca. 21:15. Deretter var det spørsmål og diskusjon.
Etter foredraget gikk vi en tur til Kappeldammen. Før
vi kom til dammen hørte vi en nordflaggermus som jaktet over en plen. Det
ga oss en veldig fin mulighet for å høre på «feeding buzzes» som
Mette hadde forklart (og demonstrert) i foredraget.
Vi gikk videre til dammen og etter noen minutt hørte vi
ei vannflaggermus. Det var fortsatt ganske lyst og det var lett å se
dyret som jaktet like over vannoverflaten. Etter en stund kom det nok ei
vannflaggermus. Det var også noen nordflaggermus som fløy forbi, og
dette ga oss en fin mulighet til å sammenligne lydene fra de to arter.
På veg tilbake fra dammen stoppet vi ved plenen på
nytt. Etter en liten stund hørte vi nordflaggermusa igjen. Denne gangen
viste vi kort hvordan den hørtes ut med detektoren innstilt på
tidsekspansjon.
Kvelden ble avsluttet rundt kl. 22:15, da barna måtte
reise hjem.
Siobain Finlow-Bates & Mette Klann
Lørenskog (Akershus), 24.
august
Et besøk hos Romerikes Blad resulterte i at en
forhåndsomtale av flaggermusnatta ble trykket fredag 23. august. Her ble
det vist et bilde av en flaggermus, arrangementet ble beskrevet samt at møtested
og tidspunkt ble riktig angitt. Dessuten kom turen automatisk med på
oversikten over hva som skjedde på Romerike den helga. Det ble ikke hengt
opp noen plakater i nærmiljøet i forkant av turnatta.
Lokaliteten for å høre etter flaggermus ble Langvannet
i Lørenskog, samme lokalitet som i 2001. Jeg var med på fjorårets tur
som ble ledet av Trude Starholm, så jeg vurderte at jeg hadde brukbar
oversikt over stedet og foretok derfor ikke noen forhåndsrekognosering.
Rom til lysbildeforedrag fikk vi låne av Kjenn Skole som ligger rett ved
Langvannet.
Det kom ti personer for å høre på, i tillegg til at
Hallvard Elven også møtte. Dette var spesielt hyggelig, for da kunne jeg
støtte meg til ham når det var noe jeg lurte på. Det var stor
aldersspredning på deltagerne fra ca. 9 år og oppover. NZFs flaggermusbrosjyre
ble delt ut. Jeg holdt et foredrag basert på bildeserien til NZF supplert
med tilleggsbilder fra Trude Starholm. Vi holdt på inne i omtrent en
time.
Det var ganske mørkt, varmt og vindstille da vi gikk ut
ca. klokka 21:30. Vi stoppet først opp øverst i bakken ned mot vannet og
lyttet ved hjelp av detektorene. Her hadde jeg håpet at vi kanskje skulle
hørt nordflaggermus eller dvergflaggermus, men det var helt stille. Det
var tydeligvis ikke mørkt nok enda. Vi gikk derfor ned til Langvannet,
men vi måtte vente ennå en stund før vi hørte den første
nordflaggermusa. Når denne først var hørt hadde vi nordflaggermus
ganske jevnt i den tiden vi var ute og lyttet. Om det bare var en eller
flere nordflaggermus vi hørte var vanskelig å anslå. De ble bare hørt
og ikke sett. Vi registrerte også såvidt en vannflaggermus, men den lot
seinere ikke høre fra seg. Bortsett fra disse to flaggermusartene fant vi
også en padde som ble behørig beundret. Vi avsluttet ca. klokka 22:30.
Ken Adelsten Jensen
Arrangementet ble avholdt på Maihaugen
fra kl. 21:00 til ca. 23:30. NRK Hedmark og Oppland, Oppland Arbeiderblad
og Gudbrandsdølen Dagningen hadde kortere forhåndsomtaler av
flaggermusnatta. Gudbrandsdølen Dagningen skulle også lage et oppslag om
arrangementet og flaggermus generelt etter flaggermusnatta.
Det møtte opp 30 personer lørdag kveld, hvorav ca. halvparten var barn og
ungdommer. Alle fikk ett eksemplar av NZFs informasjonsfolder om
flaggermus. Det ble holdt et innledende friluftsforedrag om flaggermusenes
biologi og status i Norge, og om bakgrunnen for avholdelsen av
flaggermusnatta. Deretter vandret forsamlingen rundt blant de gamle
bygningene på Maihaugen. Det var en varm og fin kveld, og aktiviteten av
flaggermus i området var stor. Ved hjelp av ultralyddetektor fikk
deltakerne høre flere jaktende nordflaggermus og vannflaggermus og én
dvergflaggermus. I tillegg ble det registrert flere ubestemte flaggermus
tilhørende slekten Myotis, sannsynligvis enten skjegg- eller
skogflaggermus (brandtflaggermus). Nord- og vannflaggermusene ble også sett godt mens de
jaktet henholdsvis i tretopphøyde og lavt over vannflaten. De fremmøtte
var interesserte og stilte mange spørsmål, og de virket svært fornøyde
med utbyttet av kvelden.
Kjell Isaksen og Kerstin Wiesner
|
