|
Skjeggflaggermusa Kula er en ordentlig hissigpropp. Foto: Jeroen van der
Kooij.
Aktuelt
Vinteren har meldt sin ankomst og aktiviteten i mottaket
roer seg.
Nordflaggermusa Jane (fra Kristiansand, Vest-Agder) har
gått i dvale.
Skjeggflaggermusa Kula (fra Kongsberg, Buskerud) er
nesten klar til å følge hennes eksempel. Kula ble funnet inne i en bil
(!). Hun var svært forkommen og hadde mistet mye pels. Hun kom til
hektene igjen i mottaket, men fortsatte med å miste hår. Til slutt var
hun helt naken! Etter behandling mot midd har hårene begynt å vokse ut
igjen, og nå ser hun nesten ut som en ordentlig skjeggflaggermusfrøken.
Nordflaggermusa Lille Nora (fra Modum, Buskerud) ble
funnet med brukket overarm og hull i vingen. Dette tyder på at hun hadde
et ublid møte med en katt. Etter en kostbar operasjon er hun nå i en
rekonvalesensfase. Hun har sakte men sikkert begynt å bruke den skadede
vingen igjen, men utfallet er fortsatt usikkert. Lille Nora var
hedersgjest da Norges første flaggermushus ble åpnet på Lahaugmoen i
Skedsmo kommune fredag 6. november 2009.

Nordflaggermusa Lille Nora er på bedringens vei. Foto: Jeroen van der
Kooij.
Mottakets holder, Jeroen van der Kooij, er med på å
organisere en workshop om pleie av skadde og foreldreløse flaggermus.
Meningen er at det blir en stimulans til å utveksle erfaringer på kryss
av landegrensene. Workshopen holdes i Berlin 19. februar 2010.
Mottaket er ikke ført opp på statsbudsjettet ;-) og
får ingen faste overføringer fra det offentlige. Vi er veldig
takknemlige for donasjoner som kan brukes til å dekke utgifter til
veterinær, medisiner, mat, kjøring, osv. Vi ønsker å takke de av dere
som allerede har gitt oss uvurderlige støtte! Hvis du ønsker å støtte
flaggermusmottaket finner du kontaktinformasjon nederst på denne siden.
Mottaket har i år fått støtte av følgende
firmaer/institusjoner:
- Sommerro
tannklinikk
- Conpart AS
- Bird +
Garden Care ApS
- Hagevenn
- Direktoratet for
naturforvaltning
- Lahaugmoen AS
Det er mulig å besøke flaggermusmottaket etter avtale.
Avhengig av pågang og gruppestørrelse vil det bli krevd besøksavgift.
Folk som leverer/henter pasienter og donatorer har gratis adgang.
Mottakets holder kan også holde foredrag om flaggermus med visning av
levende flaggermus etter ønske (f.eks. for foreninger, bedrifter,
hageselskaper, barneselskaper).
Status for
flaggermusmottaket 2007-2008 Status for
flaggermusmottaket 2006-2007
Status for flaggermusmottaket
2005–2006
Status for flaggermusmottaket
2000–2004
Hva gjør flaggermusmottaket?
Dyr som kommer inn til flaggermusmottaket vil få en
sjekk for eventuelle skader. Skadede dyr vil i samråd med veterinær bli
vurdert og behandlet. Flaggermusunger blir fostret opp med spesialmelk.
Svekkede dyr vil bli tatt hånd om, slik at de kan komme seg på vingene
igjen. Når dyrene er i form igjen vil de fortest mulig bli satt fri på
funnstedet. Dyr som kommer inn på vinterstid får, etter at nødvendige
fettreserver er bygd opp, mulighet til å fortsette dvalen. Om våren vil
også disse bli satt fri igjen.
Flaggermusmottaket gir dessuten råd om hva man skal
gjøre dersom man har funnet en flaggermus, og vi kan sette deg i kontakt
med noen som jobber med flaggermus i ditt distrikt. For at vi skal kunne
gi deg gode råd, er det viktig at du gir oss alle nødvendige
opplysninger.
Innredning av flaggermusmottaket


Foto: Jeroen van der
Kooij
Flaggermusmottaket består av to ulike rom. På
oppholdsrommet er det en termostatstyrt varmeovn. Om vinteren sørger den
for en konstant temperatur på 4,5 grader Celsius. Temperaturen er såpass
lav at flaggermusene kan gå i dvale og slipper å forbrenne fettreservene
sine. Etter behov kan varmeovnen også brukes for å oppnå høyere
temperaturer til andre årstider. Diverse strukturer på veggene sørger
for at flaggermusene finner et sted hvor de kan hvile. De små soveposene
er for eksempel særlig populære og brukes gjennom hele året.
En spesiallaget varmekasse holder en temperatur på
mellom 30 og 40 varmegrader. Denne temperaturen foretrekkes av hunner og
ungdyr i kolonier. Gjennom en liten luke kan flaggermusene komme seg inn i
flygerommet.


Foto: Jeroen van der
Kooij
Flygerommet er bygget som et anneks til oppholdsrommet.
Noen av sidene er dekket med netting, og på denne måten kan
flaggermusene få føling med vær og vind. Her kan flaggermusene øve opp
flygeferdighetene sine og lære seg å jakte insekter. Om sommeren fanges
det nattsommerfugler som blir sluppet i flygerommet. Også i flygerommet
finnes det diverse strukturer, som for eksempel en hul trestamme og flere
flaggermuskasser som flaggermusene kan bruke som dagoppholdssted. I den
ene kortveggen er det dessuten anbrakt en flat varmekasse.

Foto: Jeroen van der
Kooij
Ved behov kan enkeltdyr holdes i egne bur. Disse brukes
for eksempel når dyrene kommer inn og holdes i karantene eller når dyr
har sår og trenger ro eller spesiell omsorg.
Hvordan slippes flaggermusene som har vært i
mottaket?
Det finnes mange flaggermusmottak rundt omkring i
verden, men det er få som har prøvd å finne ut hva som egentlig skjer
med flaggermusene etter at de er sluppet. Hvordan vil dyrene klare seg ute
i det fri? Å slippe en flaggermus ut i en bekmørk natt er ganske enkelt,
men man har ingen garanti for at dyret ikke crashlander utenfor synsfeltet
og omkommer der eller blir fanget av en katt eller et annet rovdyr.
Mottaket til Norsk Zoologisk Forening er påpasselig med
at flaggermusene kan fly godt før de slippes fri. Ungdyr skal dessuten
kunne jakte på insekter selv. Dyrene som har kommet inn som voksne er
vant med utelivet og vil formodentlig klare seg godt. Disse slippes derfor
helst ved funnstedet. Dersom avstanden fra mottaket til funnstedet er
liten vil de allikevel bli sluppet fra mottaket (se nedenfor hvordan).
Inntil vi har mer kjennskap til hvordan ungene vil klare seg etter at de
har lært å fly, vil disse bli sluppet fra mottaket og ikke fra
funnstedet. For å gi ungene en så jevn overgang fra fangenskap til
frihet som mulig, har vi laget noen spesielle varmekasser. Varmekassene er
tilgjengelige både for dyr som befinner seg utenfor og for dyr som
befinner seg inne i mottaket. Det er kun noe netting som skiller de ulike
gruppene fra hverandre.

Foto: Jeroen van der
Kooij
I varmekassen som befinner seg i oppholdsrommet kan dyr
som er sluppet ut dessuten forsyne seg med melbillelarver. Når ungdyrene
slippes plasseres de i den delen av varmekassen som har utgang ut i det
fri. De kan da selv bestemme om og når de ønsker å forlate kassen, og
de kan komme tilbake når de eventuelt ønsker det. Flaggermuskasser i
nærområdet gir dessuten egnede oppholdssteder i det fri. Flaggermusene
slippes kun i en periode med sammenhengende godværsdager.



Flaggermuskasser i nærområdet til flaggermusmottaket. Foto: Jeroen van der
Kooij
Hvorfor blir flaggermus i mottaket ringmerket?
Ringmerking av flaggermus har en nesten hundre år lang
historie i Europa. Før i tiden forårsaket ringene sår hos flaggermusene,
og mange døde på grunn av dette. Ringene som er brukt de par siste tiårene
er mye bedre tilpasset flaggermus og gir svært få bieffekter. De
ringmerkede flaggermusene i mottaket blir overvåket i en periode før de
slippes fri. Dermed er vi sikre på at ringen ikke forårsaker noe skade.
Ved hjelp av ringmerking kan vi opparbeide oss kunnskap
om hvordan flaggermus klarer seg på egen hånd etter at de har vært
innom mottaket. Når dyrene finner tilbake til mottaket eller når de blir
funnet/gjenkjent andre steder kan vi lære noe mer om deres
overlevelsessjanser. Dessuten kan vi lære mer om flaggermusenes generelle
levevis. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet. Dette gjelder spesielt
overvintring og trekk. Hvor overvintrer norske flaggermus og hvor langt
kan de trekke? Ringmerking av flaggermus andre steder i Europa har vist at
selv små arter kan trekke over tusen kilometer.
Obs eggløsning!
De fleste flaggermusarter parer seg om høsten eller i
løpet av vinteren. Hunnene lagrer hannens sædceller gjennom hele
vinteren, og befruktningen skjer først når hunnene våkner av dvalen.
Dersom man tar inn flaggermus om vinteren er det viktig at de raskt kan
fortsette sin dvale. Hvis de holdes ved innetemperatur, kan
fosterutviklingen settes i gang og fødselen kan komme altfor tidlig.
Dersom hunndyr trenger en lengre behandling midt på vinteren kan de ikke
fortsette dvalen, og de kan ikke slippes fri før man er sikker på at de
ikke er drektige. Hvis man ikke tar hensyn til dette, vil fosteret
aborteres eller fødes ute i naturen til et tidspunkt hvor moren ikke kan
skaffe nok mat og produsere nok melk. Det er mye som tyder på at
flaggermusenes relativt høye levealder har sammenheng med at de går i
dvale om vinteren. Derfor er det av betydning for begge kjønn at dvalen
kan foregå forholdsvis uforstyrret.
Pleie
av flaggermus - hva sier loven?
Flaggermus er fredet. Det er dermed ikke lov å drepe,
fange eller holde flaggermus i fangenskap. Skadde eller svekkede
flaggermus kan man imidlertid ta hånd om i en kortere periode. Er det
nødvendig med en lengre periode med pleie, bør dette overlates til
personer som har erfaring med å håndtere og med å hjelpe flaggermus i
nød. Det kreves dessuten en spesiell tillatelse fra Direktoratet for
naturforvaltning for å drive slik virksomhet. Per dags dato er det bare
flaggermusmottaket til Norsk Zoologisk Forening som har slik tillatelse.
Hjelpeløse flaggermus om vinteren
(november-april)
De fleste europeiske flaggermus overlever denne kalde og
for dem næringsfattige årstiden ved å gå i dvale. Per i dag vet vi
lite om hvor de norske artene oppholder seg om vinteren. Ut fra enkeltfunn
og erfaringer fra utlandet må vi anta at noen arter trekker ut av landet
om høsten, mens andre blir i Norge. De som blir i Norge benytter seg
bl.a. av gruver, grotter, kjellere, fjellsprekker, trange hulrom i hus og
hule trær.
Når det på vinterstid felles trær eller gjennomføres
byggearbeid på hus kan overvintrende flaggermus brått bli vekket opp av
dvalen. I en slik situasjon er de nokså hjelpeløse og blir et lett bytte
for katter, kråkefugler, måker eller lignende. Dessuten kan de omkomme i
kulden dersom de ikke raskt nok finner et egnet alternativt
overvintringssted.
Noen ganger kan flaggermus også våkne av seg selv midt
på vinteren. Det dreier seg da oftest om uerfarne flaggermus som har
valgt en for værutsatt overvintringslokalitet eller dyr som ikke har
opparbeidet seg store nok fettreserver i løpet av høsten. Slike dyr vil
begynne å fly rundt på leting etter et bedre egnet sted å gå i dvale
og kan lett forvirre seg inn i bygninger.
Ikke prøv å la flaggermusa overvintre hos deg selv.
Det går dessverre altfor ofte galt.

Flaggermus som forviller seg inn i hus søker gjerne skjul
bak gardiner, bilder på veggen e.l. (Foto: Jeroen van der Kooij).
Hjelpeløse flaggermus om sommeren
(mai-august)
De fleste norske arter føder én til to unger hvert
år. Reproduksjonshastigheten er således langsom. Hunnene samler seg i
yngletiden i kolonier, som kan være plassert i hule trær eller i
bygninger. Koloniene kan huse fra et titalls til opptil flere hundre dyr
og kan samle flaggermus fra et nokså stort geografisk område. Dette
gjør dyrene veldig sårbare ettersom ødeleggelse av slike ynglekolonier
kan ha en betydelig innvirkning på den lokale flaggermusbestanden.
Dersom man av uvitenthet har felt et kolonitre eller
gjennom byggearbeid blottlegger en koloni i hus bør det straks
iverksettes tiltak for å redde flest mulig dyr. Også i en slik situasjon
er dyrene hjelpeløse og utsatt for angrep av katter, kråkefugler, måker
eller lignende. Byggearbeidet bør helst innstilles umiddelbart. Dersom
man har mulighet til å utsette arbeidet til etter at ungene er
flyvedyktige (vanligvis i august) er dette det beste for dyrene. Hvis man
ikke kan vente bør man gi dyrene anledning til å finne et annet sted
før man fortsetter arbeidet. Ta kontakt med oss for å få råd.
Desorienterte flaggermusunger eller unger som har mistet
moren sin kan krype rundt på husveggen eller nede på bakken og er dermed
veldig sårbare.
Dersom man vet hvor kolonien holder til kan man sette
ungen i koloniinngangen. Dyret pleier da å krype inn. Dersom ungen har
mistet moren sin vil den nokså fort komme ut igjen og må taes hånd om.
Ikke gi flaggermusunger kumelk, geitmelk eller lignende
produkter. Flaggermus klarer ikke å fordøye denne melken og vil etter
hvert død. Spesielt små unger tåler veldig lite. De fleste
flaggermusunger som man finner er dehydrert. Gir dem derfor heller vann
inntil du har fått kontakt med flaggermusmottaket. Flaggermusunger kan
klare seg ganske mange dager på bare vann. Vi kan eventuelt sende deg
pulvermelk i posten, slik at ungen får den melka den trenger.
Hjelpeløse flaggermus om høsten (august-november)
Om høsten forlater flaggermusene sine
sommertilholdsteder. De prøver da å finne egnede
overvintringslokaliteter. I denne perioden hender det at de forvirrer seg
inn i hus, for eksempel gjennom pipa eller et åpent vindu.
Når dyrene blir innestengt eller på en annen måte
ikke finner tilbake vil de fly rundt så lenge kreftene holder. Når
morgenen kommer henger de seg gjerne opp i taklister eller i gardiner.
Slike dyr har lett for å tørste eller sulte i hjel, eller rett og slett
dø av utmattelse. Dersom dyrene er i god form bør man åpne ett eller
flere vinduer om natten og slukke lyset. De vil da lett finne veien ut.
|