Flaggermus i forvaring 2005–2006

 
Norsk Zoologisk Forenings flaggermus-
gruppe

>Startsiden
Fakta om flaggermus
Flaggermus i hus
Har du funnet flaggermus?
Flaggermusmottaket
Hvordan observere flaggermus
Vern av flaggermus

Aktiviteter

Kontaktpersoner
Spørsmål og svar
Vil du vite mer?
Fotogalleri
 
Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside
 

  

Her kan du lese om noen av flaggermusene NZFs flaggermusmottak har eller har hatt i pleie/forvaring i 2005–2006. Du kan lese om periodene 2000-2004, 2006-2007 og 2007-2008 på andre sider.  


Brunl
angøren Lange spiser en melbillelarve i NZFs flaggermusmottak (foto: Jeroen van der Kooij).

Flaggermusmottaket i media:

- Lange var på P4 (radio) 27. juli 2005:

  • P4-innslag: Del 1   Del 2   (mp3, 500 kb)
  • Dette sa Lange under intervjuet (tatt opp ved hjelp av en ultralyddetektor, siste del avspilt i 1/10 hastighet) (mp3, 600 kb).  

- Ut i naturen - program fra 31.1.2006 omtrent 2/3 i  innslaget. 

Lange 

Lange er en brunlangøre (langøreflaggermus) fra Siggerud (Ski kommune, Akershus). Han ble funnet den 23. juli 2005 av Lene og familien hennes. Katten deres hadde drept Langes mor, men Lange selv var heldigvis uskadd. Lange var da omtrent en uke gammel og fremdeles et spedbarn.

Da Lange kom til mottaket veide han 4,75 g, underarmen målte 29 mm (moren hans veide 9,5 g og hadde en underarmslengde på 40 mm). Vi ga ham en spesiell morsmelkerstatning som er laget for hundevalper. Dessuten fikk han mye varme slik at han kunne bruke all sin energi på å fordøye maten og bli stor.  


Lange med familien som fant ham (foto: Jeroen van der Kooij).

 


Det er best å henge med hodet ned når man skal sove litt (foto: Jeroen van der Kooij).

10. august 2005. Lange spiser veldig bra. Han veier nå 6,25 g og underarmen hans måler 36,3 mm. Han vokser noe saktere enn sine artsfrender. Dette skyldes nok at vi ikke kan gi ham ordentlig flaggermusmelk. Pelsen har blitt en god del lengre, og vingene har også blitt større. Vi har begynt med å avvenne ham fra morsmelkerstatningen, dvs. at han nå får en blanding av dette og melbillelarver. Dette er han helt vill etter. Han strekker vingene til stadighet, men noen flyveforsøk har han ikke prøvd seg på enda. Lange har allerede rukket å bli mediekjendis. Den 27. juli var han på lufta med Anette Evensen fra P4. Den 4. september vil han ha et intervju i Naturens Verden på NRK P1.

14. august 2005. Lange flyr sine første runder. Han spiser nå nesten utelukkende melbillelarver. Han veier nå 6,5 g og har en underarmslengde på 36,8 mm. Han har et stort bart område fra haken ned til maven. Vi har tydeligvis ikke vært nøye nok med å fjerne alle melkerester etter hvert måltid. Når Lange har gredd håret med bakbena sine har han formodentlig fjernet både hår og melkeklumper. Han får nå selskap av Pippi i buret sitt.

19. august 2005. Lange får noen nattsvermere. Han viker unna for levende nattsvermere, men spiser døde når han får tilbudt bakkroppene deres. Pippi og Lange sovner gjerne etter matingen tett inntil hverandre.

20. august 2005. Lange og Pippi får fra nå av selskap av Mari og Ida.

22. august 2005. Lange er flink til å fly. Han og Pippi slippes sammen med en rekke levende nattsvermere inn i et innertelt. Dagen etter er det kun vinger igjen av insektene.

 

30. august 2005. Lange har fått ny pels på buken.

2. september 2005. Flaggermusene får selskap av Andre.

4. september 2005. Oppholdsrommet i garasjen er ferdig. Dette rommet varmes opp så lenge flaggermusene er aktive.

17. september 2005. Lange veier nå 7,5 g og har en underarmslengde på 37,5 mm. Han tar nå melbillelarver ut av hånden og flyr till hengeplassen. Når han er ferdig med å spise flyr han bort for å hente en ny larve.

25. september 2005. Lange spiser en sommerfugl som heter "blå ordensbånd" (Catocala fraxini). Denne sommerfuglen har en kropp som er like stor som Pippis!

28. september 2005. Flygerommet er ferdig. Flygerommet er bygget som et anneks til garasjen. To av veggene består av netting og taket er laget av bølgeblikk. Her kan flaggermusene fly i utetemperatur. De kan trene opp flygeferdighetene sine og øve seg på å jakte på levende insekter. Gjennom en liten luke kan flaggermusene bevege seg fritt mellom oppholdsrommet og flygerommet.

I løpet av høsten flyr Lange nærmest hver kveld rundt i flygerommet. Han er en ivrig sommerfugljeger, selv om det fortsatt er uvisst om han tar sommerfuglene i lufta eller når de sitter på veggen av buret. Han blir etter hvert mer og mer menneskesky og forsyner seg med melbillelarver selv som ligger på et fat.

Det har blitt for sent til å slippe Lange. Ute er det for få insekter å fange. Han blir dermed i mottaket til våren kommer.

I begynnelsen av oktober veier Lange 10 g og går i dvale. Til dette foretrekker han å krype inn i en av soveposene som henger på veggen i oppholdsrommet.

På grunn av en termostat som ikke virker tilfredsstillende er han (og de andre flaggermusene) jevnlig våken. Den første uken av januar 2006 blir en ny termostat installert og fra nå av er flaggermusene i en jevnere dvale. Innetemperaturen ved soveposene er konstant på 4,5 grader Celsius. Allikevel våkner han og noen av de andre flaggermusene innimellom, for noen melbillelarver blir spist fra fatet, og flaggermusene bytter inniblant på hengestedene sine.


Foto: Jeroen van der Kooij

6. april. 2006. Langer er våken. Det viser seg at han ikke er helt frisk. Tomlene hans er røde og oppsvulmet. Veterinæren Espen Odberg ved Avivet i Oslo hjelper til og gir gode råd. Lange får daglig behandling og spesialtilpasset diet.


Foto: Jeroen van der Kooij

29. april 2006. Lange er frisk igjen. Tomlene hans er ikke oppsvulmet lenger og litt etter litt får de den normale fargen tilbake. Han slippes nå ut i oppholdsrommet igjen. Fra nå av er han stort sett aktiv om kvelden.

12. mai 2006. Lange tar i bruk den avlange varmekassen i flygeburet.

17. mai 2006. Lange blir litt mer aggressiv. I flukt forfølger han noen av de andre dyrene i mottaket. Pippi er allikevel for rask for ham, og det virker som om han unngår nordflaggermusene Nora og Gulle og skimmelflaggermusene Råderick og Oddvar.

24. mai 2006. Lange og Ida har selv flyttet inn i den nylig ferdigstilte varmekassen på oppholdsrommet.


Foto: Jeroen van der Kooij

28. mai 2006. Lange får en ring på seg. Først biter han noe på den, men etter hvert blir ringen ignorert.

30. mai 2006. Lange settes inn i uteseksjonen til varmekassen på oppholdsrommet.

31. mai 2006. Lange har forlatt mottaket.

Under ser du flere bilder fra Langes tid i flaggermusmottaket.


Lange og Jeroen på besøk hos P4.

 


Lange får melk (foto: Jeroen van der Kooij).

 


Lange veies. Hvor mye har han vokst siden sist? (foto: Jeroen van der Kooij)

 


Lange tar en melbillelarve fra hånden (foto: Jeroen van der Kooij).

 


Lange spiser melbillelarve (foto: Trude Starholm).

 


Lange er en brunlangøre. Denne arten har de største ørene av alle norske flaggermus. Legg også merke til det store ørelokket inne i øret (foto: Trude Starholm).

Pippi

Pippi er en dvergflaggermus fra Jevnaker i Oppland. Hun hadde forvillet seg inn i et større bolighus da hun ble funnet. Hun ble satt ut på balkongen for at moren skulle hente henne, men etter ei lang natt satt hun der fortsatt alene. Den 10. august 2005 tok Guro hånd om henne og tok kontakt med mottaket.

Pippi veide kun 4 g da hun kom til mottaket. Underarmen hennes målte 29 mm. Hun var altså nesten så stor som Lange da han kom til mottaket. Pippi er imidlertid en nesten fullvoksen dvergflaggermus. Hun har tatt melbillelarveblandingen (med morsmelkerstatning) til seg og har allerede spist noen hele melbillelarver. Foreløpig holdes hun separat fra Lange, men etter hvert kan de kanskje holde hverandre med selskap. Pippi flakser allerede noe, men kan ikke fly ordentlig enda.

15. august 2005. Pippi flyttes til samme bur som Lange. De søker hverandres selskap og sover gjerne sammen. Pippi har et lite hull i venstre ving. Hun spiser nå en god del melbillelarver, men får fortsatt noe valpemelk.


Pippi, som er en dvergflaggermus, er glad i valpemelken som hun får servert (foto: Jeroen van der Kooij).   

 


Pippi hviler mellom måltidene
(foto: Jeroen van der Kooij).

22. august 2005. Pippi og Lange slippes sammen med en rekke levende nattsvermere inn i et innertelt. Dagen etter er det kun vinger igjen av insektene.

20. august 2005. Pippi og Lange får fra nå av selskap av Mari og Ida.

25. august 2005. Hull i vingen er nå fullstendig grodd igjen. Pippi flyr lange baner rundt i stua.

2. september 2005. Flaggermusene får selskap av Andre.


Pippi spiser melbillelarve
(foto: Jeroen van der Kooij).

4. september 2005. Oppholdsrommet i garasjen er ferdig. Dette rommet varmes opp så lenge flaggermusene er aktive. Fra nå av får Pippi mest melbillelarver og nattsvermere, men inniblant også melk.

17. september 2005. Pippi veier nå 5 g og har en underarmslengde på 31,3 mm.

Det har blitt for sent til å slippe Pippi. Ute er det få insekter å fange. Hun blir dermed i mottaket til våren kommer.

Pippi tar seg en runde i oppholdsrommet (foto: Hallvard Elven).

 

Pippi og Mari krangler om en nattsommerfugl (foto: Hallvard Elven).

Fra begynnelsen av oktober går Pippi i dvale. I likhet med Lange og de andre flaggermusene foretrekker hun å henge i soveposene. De henger gjerne i samme pose. Hun våkner jevnlig inntil den nye termostaten er installert. Hun har ikke lært seg å spise melbillelarver fra et fat og trenger derfor å bli matet når hun er våken. Fra begynnelsen av januar er hun konstant i dvale.

30. april 2006. Pippi er våken. Fra nå av er hun jevnlig våken, men er også i dvale flere dager i strekk.

10. mai 2006. Pippi oppholder seg gjerne i en av soveposene.


Foto: Jeroen van der Kooij

28. mai 2006. Pippi blir ringmerket.

31. mai 2006. Pippi foretrekker trestammen i flygeburet som oppholdsrom. Hun venter nå på at været blir mer stabilt og varmt. Muligens kan hun slippes samtidig med Mari og Ida.

16. juni 2006. Fra nå av oppholder Pippi seg hos Mari og Ida i varmekassen.

27. juni 2006. Pippi settes i uteseksjonen til varmekassen på oppholdsrommet.

28. juni 2006. Pippi har forlatt mottaket.

29. juni 2006. Pippi er tilbake. Hun overdager nå hver dag i mottaket. 

3. juli 2006. Pippi har forlatt mottaket for godt.

Mari og Ida

Mari og Ida ble den 17. august 2005 funnet av Stian og Maritha fra Vinstra i Oppland. De lå da sammen med noen døde artsfrender inne i en skolebygning. Begge to er skjeggflaggermus og var ca. 14 dager gamle da de ble funnet. Det var mye dårlig vær i Gudbrandsdalen på denne tiden. Formodentlig hadde mødrene deres ikke greit å mate ungene sine ofte nok. Mari og Ida ble sendt med buss til mottaket samme dag som de ble funnet. Da var de sultne og fulle av blodsugende midd. Vi fikk imidlertid fjernet middene rimelig raskt. Mari og Ida veide begge to 3,5 gram og hadde en underarmslengde på 27, 3 mm. De første dagene drakk de kun valpemelk.


Ida og Mari gjør seg kjent med omgivelsene i mottaket (foto: Jeroen van der Kooij).

 


Flaggermus er sosiale dyr. Her sover de fire flaggermusene tett sammen i flaggermusmottaket (foto: Jeroen van der Kooij).

21. august 2005. Ida og Mari blir satt sammen med Lange og Pippi. De sover gjerne inntil hverandre.  

23. august 2005. Fra nå av spiser Mari og Ida også melbillelarver.

Mari vokser noe fortere enn Ida.

27. august 2005. Mari gjør sin første flyvetur. Ida flyr for første gang den 29. august 2005.

2. september 2005. Flaggermusene får selskap av Andre.

4. september 2005. Oppholdsrommet i garasjen er ferdig. Dette rommet varmes opp så lenge flaggermusene er aktive. Fra nå av får både Mari og Ida mest melbillelarver og nattsvermere, men inniblant også melk.  


Hallvard og Trude med flaggermusene i mottaksrommet i garasjen (foto: Jeroen van der Kooij).

  
Mari og Ida er glade i melbillelarver (foto: Jeroen van der Kooij). 

8. september 2005. Ida har et bart område på buken. Begge er nå flinke til å fly.  

16. september 2005. Stian og Maritha, som fant Ida og Mari, er på besøk i mottaket.

17. september 2005. Mari veier nå 4,75 g og har en underarmslengde på 33 mm. Hos Ida er målene henholdsvis: 4,25 g og 32 mm.  

Det har blitt for sent til å slippe Mari og Ida. Ute er det få insekter å fange. Han blir dermed i mottaket til våren kommer.

Fra midten av oktober går Mari og Ida i dvale. De veier da 6-7 g. De våkner jevnlig inntil den nye termostaten er installert. De har blitt flinke til å spise melbillelarver fra et fat og er dermed nærmest selvforsynte. Fra begynnelsen av januar er de i en nokså jevn dvale.

Ida har fortsatt en hårløs mave, men er tilsynelatende ikke plaget av dette.

30. mars 2006. Ida er fortsatt ikke frisk. I tillegg til en bar mage har hun begynt å miste pigment i tomlene og i ansiktet. Hun taes inn i varmen og får lagt opp en spesiell diett. Til tross for helsetilstanden er hun veldig livlig.

6. april 2006. Mari er noe våken, men går i dvale igjen.

29. april 2006. Ida har kommet seg veldig mye. På buken har hun fått ny pels og pigmentet er tilbake i huden. Hun slippes igjen i oppholdsrommet.


Foto: Jeroen van der Kooij

7. mai 2006. Mari begynner nå å bli syk. Hun mister både pigment og får oppsvulmede tomler. Hun taes inn og får samme behandling som Lange og Ida har fått tidligere.

24. mai 2006. Ida og Lange har selv flyttet inn i den nylig ferdigstilte varmekassen på oppholdsrommet.

28. mai 2006. Ida blir ringmerket.

31. mai 2006. Fra nå av er Ida om dagen alene i varmekassen. Det virker som om hun utnytter tomrommet etter at Lange har forlatt mottaket. Hun er tidligere og mer aktiv om kveldene. Mari begynner å bli friskere. Tomlene er mindre oppsvulmet og hun har fått pigmentet i huden tilbake. Når hun blir frisk skal hun slippes samtidig med Ida.

5. juni 2006. Høyre klo til Mari detter av. Hår på buken til Mari vokser.

10. juni 2006. Tomlene til Mari er normale igjen, håret på buken blir stadig lengre. Hun blir nå flyttet over til oppholdsrommet. Der flyr hun fint og klarer seg ganske bra uten den ene kloa.


Mari mistet kloen på den høyre tommelen. Ellers er hun frisk igjen (foto: Jeroen van der Kooij).

14. juni 2006. Mari flytter inn i varmekassen og oppholder seg der sammen med Ida fra nå av.

27. juni 2006. Mari og Ida settes i uteseksjonen til varmekassen på oppholdsrommet.

28. juni 2006. Ida har forlatt mottaket, Mari er der fortsatt.

29. juni 2006. Mari overdager i mottaket, om natten jakter hun ute i det fri.

22. juli 2006. Mari har forlatt mottaket for godt. I en snau måned har hun hatt tilhold i mottaket mens hun har jaktet ute i det fri.


Stian og Maritha, som fant Ida og Mari, er på besøk i mottaket (foto: Jeroen van der Kooij).

André


André ble funnet liggende på asfalten (foto: Reino Sørlie).

André ble funnet den 1. september 2005 av André i Nittedal, Akershus. Han lå da utmattet på veien. Pappa Reino, Mamma Reidun og søster Malin kjørte han samme dag til mottaket.

André er en skjeggflaggermus. Da han kom til mottaket var han kanskje tre uker gammel. Han veide 3,25 g og hadde en underarmslengde på 31,7 mm. Formodentlig har han hatt litt uhell med sin første flyvetur. Fra første dag spiser André melbillelarver, men får også noe valpemelk i tillegg. Etter 1,5 døgn setter vi han sammen med de andre flaggermusene. Han er den mest hissige av alle fem. Selv om han er minst prøver han å stjele maten ut av munnen på de andre flaggermusene.


André på et håndkle etter han ble funnet (fotograf: Reino Sørlie).

 
André ved ankomst i mottaket, sammen med medlemmer av familien som fant ham (foto: Jeroen van der Kooij).

4. september 2005. Oppholdsrommet i garasjen er ferdig. Dette rommet varmes opp så lenge flaggermusene er aktive. Fra nå av får André mest melbillelarver, men inniblant også melk.

7. september 2005. André har fått et lite hull i den høyre vingen sin. Kanskje har han blitt bitt av noen av de andre?  

17. september 2005. André veier nå 3,75 g og har en underarmslengde på 32,7 mm.


André er ei skjeggflaggermus. Her hviler han på en trestubbe (foto: Jeroen van der Kooij).

Fra midten av oktober går André i dvale. I likhet med for de andre flaggermusene synes vi at det er for sent på året å slippe han. Han veier nå 6 g. Han våkner jevnlig inntil den nye termostaten er installert. Han har blitt flink til å spise melbillelarver fra et fat og er dermed nærmest selvforsynt. Fra begynnelsen av januar er han i en nokså jevn dvale.

21. mars 2006. Andre ligger død på gulvet. Det er rart at nettopp han som alltid var livlig og aktiv skulle dø. Det er veldig leit. Det er mye vi ennå ikke vet om disse dyrene.

Kristin

Kristin er oppkalt etter hun som fant henne. Hun er en dvergflaggermus fra Kristiansand. Hun lå i en bøtte på en veranda til et bolighus. Ved hjelp av Roar Solheim ved Agder Naturmuseum kom hun seg til mottaket den 21.10.2005. Hun hadde en underarmslengde på 33 mm og veide da 6,75 g og var godt rustet for vinteren. Hun hadde ikke lyst til å fly og var kun innstilt på å gå i dvale.


Kristin i bøtta der hun ble funnet (fotograf: Kristin Viken).

4. november 2005. Kristin veier nå 7,25 g og går i dvale. Ettersom hun ikke kan eller vil fly kan hun ikke bevege seg fritt i oppholdsrommet. Hun har dermed fått en egen dvalekasse som blir sjekket jevnlig.


Oppholdsrommet med soveposene. Kristins dvalekasse til venstre (foto: Jeroen van der Kooij).

5. mai 2006. Kristin kommer ut av dvalen. Hun veier nå 5,5 gram og har dermed mistet 1/4 av vekten sin siden hun gikk i dvale for syv måneder siden! Fra nå av oppholder Kristin seg for det meste i en hul trestamme i flygerommet. Hun avveksler noen dagers dvale med noe aktivitet.


Foto: Jeroen van der Kooij

23. mai 2006. Kristin blir hentet av Roar Solheim ved Agder Naturmuseum. Han frakter henne i første omgang til Kristiansand.

26. mai 2006. Kristin blir sluppet av Roar og Kristin (som fant henne) i Kristiansand. Klokka 23:00 tar hun vingene fatt mot nattehimmelen og flyr fint av gårde.


Foto: Roar Solheim


Foto: Roar Solheim

 

Raptus

Raptus var en skimmelflaggermus. Han ble fanget av noen katter i Holmestrand den 18. november 2005. Han oppførte seg svært aggressivt og var veldig var for lyder. Vi hadde derfor en mistanke om at han kunne være rabiesinfisert. Ettersom et par personer utenfor mottaket hadde blitt bitt av Raptus valgte vi å la ham sjekke for rabies hos Veterinærinstituttet i Oslo. Dessverre måtte han bli avlivet for å få dette undersøkt. Tre ulike tester har i etterkant vist at Raptus ikke hadde rabies. Vi er lei for at han måtte bøte med livet, men helsen til de involverte personene måtte prioriteres. Rabies er for øvrig aldri påvist hos flaggermus i Norge.

Les mer om flaggermus og rabies her.

Nora og Gulle


Gulle (foto: Hallvard Elven).

Nora og Gulle er to nordflaggermus jenter som ble funnet på Kollbotn (Oppegård kommune, sør for Oslo) henholdsvis den 19. og den 23. desember 2005. De ble funnet i en kjellervegg i et hus som ble sanert. Nora og Gulle veide henholdsvis 9,75 og 10,0 g og var dermed i god kondisjon. De kunne ikke fortsette sin dvale på det stedet der de ble funnet og ble derfor sendt til mottaket. Her fortsetter de sin dvale til de kan slippes igjen til våren. Nora fant seg fort en sovepose, mens Gulle foretrekker å henge bak nettingen på veggen.

4. mai 2006. Nora og Gulle har flyttet seg tett inntil hverandre. Det er første gang på 5,5 måneder at de rører på seg. De er fortsatt i dvale.

6. mai 2006. Etter noen dager med flytting hit og dit veies Nora og Gulle. De veier da henholdsvis 8,0 og 8,25 gram og har dermed gått ned ca. 20 % i vekt siden de gikk i dvale i desember. Nå får de mat. De finner seg hvert sitt hvilested i mottaket og avveksler aktivitet med dvaleperioder.

20. mai 2006. Nora og Gulle blir ringmerket og er dermed mottakets første ringmerkede flaggermus. Nora har nå slått seg ned i en enkel flaggermuskasse hos skimmelflaggermusene Råderick og Oddvar. Gulle oppholder seg mest bak en planke som står inntil veggen.

26. mai 2006. Nora og Gulle settes sammen med Råderick og Oddvar i uteseksjonen til den avlange varmekassen i flygerommet.

27. mai 2006. Nora og Gulle har forlatt flaggermusmottaket.

 

Råderick


Råderick knasker på en melbillelarve (foto: Hallvard Elven).

Skimmelflaggermusa Råderick er en fornem flaggermus. Han kommer nemlig fra rådhuset i Oslo. Der ble han funnet den 12. januar 2006. Da veide han 13,5 g og var noe utmattet. Han ble etter hvert svært ivrig til å spise melbillelarver. En dag spiste han hele 47 stykker av dem!

21. januar 2006. Råderick veier nå 16,3 gram og går i dvale i mottaket. Når forholdene tillater det vil han bli sluppet igjen til våren.

5. mai 2006. Råderick våkner til og får mat. Fra nå av veksler han mellom lengre dvale- og kortere aktivitetsperioder. Inniblant hviler han sammen med dvergflaggermusa Kristin.


Foto: Jeroen van der Kooij

10. mai 2006. Råderick benytter nå en enkel flaggermuskasse. Her får han etter hvert selskap av både Oddvar og Nora.

26. mai 2006. Været tillater at Råderick blir sluppet. Han veier nå 14,25 gram og blir ringmerket. Sammen med Oddvar forblir han en dag i varmekassen før han velger å fly av gårde.

Anne-BI

Anne-Bi er en skimmelflaggermus. Hun ble funnet i nybygget til Handelshøyskolen BI i Nydalen, Oslo den 10. mars 2006. Hun hadde forvillet seg inn i kontorfløyen der. Hun var temmelig utmattet da hun kom til mottaket og veide kun 10 g. Med både vann og melbillelarver fikk vi henne på vingene igjen. Hun har en rar klump på det høyre øret. Det ser ikke ut til å plage henne, men vi må nok se om vi kan få fjernet den etter hvert.

14. mars 2006. Anne-Bi har spist bra de siste dagene. Hun veier nå 13 g. I dag går hun i dvale sammen med de andre flaggermusene.


Foto: Jeroen van der Kooij

26. april 2006. Anne-BI er våken og får mat.

27. april 2006. Anne-BI er hos Avivet i dag. Veterinæren fjerner klumpen på øret hennes. På øret er det et sår som stammer fra en slåsskamp eller fra en parasittinfeksjon. Hun får nå en daglig behandling på såret. Hun mister etter hvert pelsen på buken, antagelig forårsaket av behandlingen.

7. mai 2006. Anne-BI veier nå 15,5 gram. Såret på øret hennes leges etterhvert, men hun er fortsatt bar på magen.

3. juni 2006. Håret på buken har begynt å gro igjen.


Foto: Jeroen van der Kooij

12. juni 2006. Anne-Bi får bevege seg fritt i oppholdsrommet og flygeburet.


Anne-Bi mates av Lisa (foto: Jeroen van der Kooij).

25. juni 2006. Anne-Bi har vist liten lyst til å fly. Vi tar henne derfor med ut i en gymsal for å se om hun er flygedyktig. Det viser seg at hun klarer seg fint.


Anne-Bi flyr i en gymsal (foto: Keith Redford).

27. juni 2006. Anne-Bi settes i uteseksjonen til varmekassen i flygeburet.

28. juni 2006. Anne-Bi har forlatt mottaket.

Oddvar

1. mai 2006. Oddvar blir funnet av Katharina på Romsås i Oslo. Han er en skimmelflaggermus hann. Da han ble funnet lå han i en bøtte der han ikke kunne komme ut av. Bøtta sto på verandaen i øverste etasje på en høyblokk. Oddvar har antagelig akkurat kommet ut av dvalen sin og veier 9,5 gram. Han får en god del mat, og velger å fortsette sin dvale i mottaket. Inniblant er han våken og får mat.

9. mai 2006. Oddvar bytter stadig oppholdssted. I dag sover han sammen med Kristin i en hul trestamme.

13. mai 2006. Fra nå av trekker Oddvar inn i flaggermuskassen til Råderick. Etter hvert får de også selskap av Gulle.


Foto: Jeroen van der Kooij

26. mai 2006. Været tillater at Oddvar blir sluppet. Han veier nå 12,25 gram og blir ringmerket. Sammen med Råderick forblir han en dag i varmekassen før han velger å fly av gårde.

 

[Tilbake til NZFs flaggermusmottak]

 

Norsk Zoologisk Forenings flaggermusmottak

Tlf.: 911 50 365
Jeroen van der Kooij
Rudsteinveien 67
1480 Slattum 


E-post: jevader#online.no

Assistent: Lisa Redford 


Vil du støtte flaggermusmottaket? 

Flaggermusmottaket til Norsk Zoologisk Forening drives av frivillige. Vi mottar ingen støtte til drift. Utgifter til melbillelarver, valpemelk, medisinsk oppfølging, kjøring, materialer til bygging og utbedring av bur m.m. blir ikke dekket av det offentlige.

Med din støtte kan vi opprettholde tilbudet til flaggermusene. Overfør ditt bidrag til NZFs konto 5010.05.89718. Merk overføringen med «Flaggermusmottaket». 

Innlevering av skadde/forkomne flaggermus til mottaket innebærer ingen økonomiske forpliktelser, og det er heller ingen forventning om økonomiske bidrag fra dem som leverer inn dyrene. 

 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Siden ble sist endret 9. januar 2010 av Kjell Isaksen