Vi vet per i dag altfor lite om våre norske flaggermus. Dette gjør det blant annet vanskelig å gi konkrete anbefalinger om tiltak for å verne om disse dyrene. Du kan hjelpe til med å øke vår kunnskap om flaggermus i Norge ved å gi melding til oss dersom du gjør konkrete funn av flaggermus. Vi er blant annet interessert i å få vite om funn/observasjoner av:

Innrapporterte observasjoner vil (så sant de med sikkerhet kan knyttes til en bestemt art) blant annet inngå i NZFs pågående prosjekt for å kartlegge utbredelsen til flaggermus og andre pattedyr i Norge (Prosjekt Pattedyratlas). For at observasjonen din skal ha størst mulig verdi for oss, er det viktig at du noterer følgende når du finner flaggermus:

Dersom du finner en død flaggermus bør du pakke den inn i dopapir og legge den i en liten solid boks. Boksen bør ledsages av et lite brev der nødvendige opplysninger er listet opp. Legg boksen i en frysepose som knyttes igjen. Legg deretter fryseposen i en fryser, slik at dyret konserveres. Send flaggermusen pakket inn på denne måten til oss i begynnelsen av en uke. Si i fra når du sender dyret. Vi vil slå fast artstilhørigheten, kjønn, alder og mulig dødsårsak til flaggermusen. Du vil få tilbakemelding om dette, og flaggermusa vil bli overlevert til Zoologisk Museum i Oslo. På denne måten bidrar du til å øke vår kunnskap om de norske flaggermusenes utbredelse og levesett, som igjen vil gjøre oss bedre i stand til å ta vare på disse spesielle skapningene.

Pleie av flaggermus - hva sier loven?

Flaggermus er fredet. Det er dermed ikke lov å drepe, fange eller holde flaggermus i fangenskap. Skadde eller svekkede flaggermus kan man imidlertid ta hånd om i en kortere periode. Er det nødvendig med en lengre periode med pleie, bør dette overlates til personer som har erfaring med å håndtere og med å hjelpe flaggermus i nød. Det kreves dessuten en spesiell tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning for å drive slik virksomhet. Per dags dato er det bare flaggermusmottaket til Norsk Zoologisk Forening som har slik tillatelse.

De fleste europeiske flaggermus overlever denne kalde og for dem næringsfattige årstiden ved å gå i dvale. Per i dag vet vi lite om hvor de norske artene oppholder seg om vinteren. Ut fra enkeltfunn og erfaringer fra utlandet må vi anta at noen arter trekker ut av landet om høsten, mens andre blir i Norge. De som blir i Norge benytter seg bl.a. av gruver, grotter, kjellere, fjellsprekker, trange hulrom i hus og hule trær.

Når det på vinterstid felles trær eller gjennomføres byggearbeid på hus kan overvintrende flaggermus brått bli vekket opp av dvalen. I en slik situasjon er de nokså hjelpeløse og blir et lett bytte for katter, kråkefugler, måker eller lignende. Dessuten kan de omkomme i kulden dersom de ikke raskt nok finner et egnet alternativt overvintringssted.

Noen ganger kan flaggermus også våkne av seg selv midt på vinteren. Det dreier seg da oftest om uerfarne flaggermus som har valgt en for værutsatt overvintringslokalitet eller dyr som ikke har opparbeidet seg store nok fettreserver i løpet av høsten. Slike dyr vil begynne å fly rundt på leting etter et bedre egnet sted å gå i dvale og kan lett forvirre seg inn i bygninger.

Flaggermus som forviller seg inn i hus søker gjerne skjul bak gardiner, bilder på veggen e.l. (Foto: Jeroen van der Kooij).

De fleste norske arter føder én til to unger hvert år. Reproduksjonshastigheten er således langsom. Hunnene samler seg i yngletiden i kolonier, som kan være plassert i hule trær eller i bygninger. Koloniene kan huse fra et titalls til opptil flere hundre dyr og kan samle flaggermus fra et nokså stort geografisk område. Dette gjør dyrene veldig sårbare ettersom ødeleggelse av slike ynglekolonier kan ha en betydelig innvirkning på den lokale flaggermusbestanden.

Dersom man av uvitenthet har felt et kolonitre eller gjennom byggearbeid blottlegger en koloni i hus bør det straks iverksettes tiltak for å redde flest mulig dyr. Også i en slik situasjon er dyrene hjelpeløse og utsatt for angrep av katter, kråkefugler, måker eller lignende. Byggearbeidet bør helst innstilles umiddelbart. Dersom man har mulighet til å utsette arbeidet til etter at ungene er flyvedyktige (vanligvis i august) er dette det beste for dyrene. Hvis man ikke kan vente bør man gi dyrene anledning til å finne et annet sted før man fortsetter arbeidet. Ta kontakt med oss for å få råd.

Desorienterte flaggermusunger eller unger som har mistet moren sin kan krype rundt på husveggen eller nede på bakken og er dermed veldig sårbare.

Dersom man vet hvor kolonien holder til kan man sette ungen i koloniinngangen. Dyret pleier da å krype inn. Dersom ungen har mistet moren sin vil den nokså fort komme ut igjen og må taes hånd om.

Om høsten forlater flaggermusene sine sommertilholdsteder. De prøver da å finne egnede overvintringslokaliteter. I denne perioden hender det at de forvirrer seg inn i hus, for eksempel gjennom pipa eller et åpent vindu.

Når dyrene blir innestengt eller på en annen måte ikke finner tilbake vil de fly rundt så lenge kreftene holder. Når morgenen kommer henger de seg gjerne opp i taklister eller i gardiner. Slike dyr har lett for å tørste eller sulte i hjel, eller rett og slett dø av utmattelse. Dersom dyrene er i god form bør man åpne ett eller flere vinduer om natten og slukke lyset. De vil da lett finne veien ut.

Skremte flaggermus vil som regel åpne munnen når de føler seg truet og eventuelt prøve å bite når man tar i dem. De fleste norske flaggermusarter klarer ikke å bite seg gjennom menneskehud med sine små tenner, men for sikkerhets skyld bør man bruke hansker når man håndterer flaggermus. Dette både fordi det er ubehagelig å bli bitt og fordi man ikke helt kan utelukke at flaggermus er bærere av rabies. Rabiessmitte hos flaggermus er imidlertid ikke påvist i Norge, og risikoen for overføring av smitte fra flaggermus til mennesker er svært liten selv i områder der slik smitte finnes (les mer om flaggermus og rabies).

Grip flaggermusa slik at hånden favner om hele dyret. På denne måten blir vingene presset mot kroppen og dyret har vanskelig for å komme seg unna. Eventuelt kan man først bruke et kjøkkenhåndkle for å få tak i dyret.

Dersom dyret er slapt og bevegelsesløst bør det få mulighet til å drikke litt vann. Rent vann fra springen gis ved hjelp av en pipette/dråpeteller eller dråpevis med en fuktet pensel. De fleste dyr vil da raskt kvikne til. Dersom dyret skal holdes fanget i mange timer er det viktig at det får vann ca. annen hver time.

Sett dyret i en lukket pappeske med små luftehull. Legg noe papirhåndkle i esken, slik at flaggermusa har noe å krype inn i. I mørket vil den fort falle til ro. Pass på at esken ikke har noen små sprekker eller åpninger som gjør det mulig for flaggermusa å rømme.

Plasser esken på et varmt sted. På denne måten slipper flaggermusa å bruke mye energi på å opprettholde en jevn og høy kroppstemperatur og kan isteden bruke all energi til å komme seg på vingene igjen.

Kontakt flaggermusmottaket - vi vil kunne gi råd om hva som bør gjøres videre med dyret/dyrene.

Dersom dyret ikke kan slippes fri med det samme og ikke kan overleveres flaggermusmottaket umiddelbart, kan man ved hjelp av en pinsett forsøke å mate det med melormer (disse fåes kjøpt i de fleste dyreforretninger). Dersom flaggermusa ikke ønsker å spise med det samme kan man knuse melormene og blande dem med vann. Denne suppen kan man da gi flaggermusa ved hjelp av en pipette/dråpeteller.

Foring av skimmelflaggermus med melormer. 
(Foto: Jeroen van der Kooij).

En flaggermus som er aktiv og i tilsynelatende god form bør slippes løs på funnstedet. Dette må skje i skumringstiden. Flaggermusene er da minst utsatt for angrep av katter, kråkefugler, måker og lignende, og har gode muligheter til å finne næring. Pass på at dyret er varmt når du slipper det. Ikke kast dyret i luften, men la det fly selvstendig fra en utstrakt hånd.

Dyr som kommer inn til flaggermusmottaket vil få en sjekk for eventuelle skader. Skadede dyr vil i samråd med veterinær bli vurdert og behandlet. Flaggermusunger blir fostret opp med spesialmelk. Svekkede dyr vil bli tatt hånd om, slik at de kan komme seg på vingene igjen. Når dyrene er i form igjen vil de fortest mulig bli satt fri på funnstedet. Dyr som kommer inn på vinterstid får, etter at nødvendige fettreserver er bygd opp, mulighet til å fortsette dvalen. Om våren vil også disse bli satt fri igjen.

Flaggermusmottaket gir dessuten råd om hva man skal gjøre dersom man har funnet en flaggermus, og vi kan sette deg i kontakt med noen som jobber med flaggermus i ditt distrikt. For at vi skal kunne gi deg gode råd, er det viktig at du gir oss alle nødvendige opplysninger.

Flaggermusmottaket har hatt flere flaggermus i forvaring siden oppstarten i 2000. Du kan lese mer om disse dyrene og hvordan det har gått med dem her. [Les mer - se bilder]