Nok et vellykket flaggermuskurs
(LYSEREN I ENEBAKK, 4.-6. juli 2003)

 
Norsk Zoologisk Forenings flaggermus-
gruppe

>Startsiden
Fakta om flaggermus
Flaggermus i hus
Har du funnet flaggermus?
Flaggermusmottaket
Hvordan observere flaggermus
Vern av flaggermus

Aktiviteter

Kontaktpersoner
Spørsmål og svar
Vil du vite mer?
Fotogalleri
 
Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside
 

Lyseren leirsted ved innsjøen Lyseren i Enebakk kommune i Akershus, var stedet som huset 24 flaggermusentusiaster 4.-6. juli i år. Kurset var basert på mye av det samme som flaggermuskurset i 2002 i Sørkedalen. Vi fokuserte på å lære deltagerne å artsbestemme norske flaggermus ved hjelp av ultralyddetektor og metoder for kolonisøk i skog, langs elver og i bebyggelse.


Deltakerne på kurset samlet. Øverst fra venstre: Per Inge Værnesbranden, Håvard Storegjerde, Terje Skryten, Toril Lohne, Martin Fleissner, Trude Starholm, Tormod Røed og Erik Edvardsen. I midten fra venstre: Magne Flåten, Kjell Magne Olsen, Frøydis Haga, Siobain Finlow-Bates, Camilla Mathisen, Christine Sunding (litt opp til høyre), Janne Brudvold (ved siden av Christine), Cathrine Kotai og Mette Klann. Nederst fra venstre: Kjell Isaksen, Ruben Pettersen, Gry Anett Lien, Marianne Nordseth og Kari Rigstad med Caroline. Stein Sundby står bak kameraet. (Foto: Stein Sundby).

Fredag 4. juli

For arrangørkomiteen, som bestod av kursleder Mette Klann, Siobain Finlow-Bates og Trude Starholm, ble denne formiddagen brukt til de siste forberedelser på kursstedet og innkjøp av mat. Hele 24 flaggermusinteresserte fra ulike deler av landet var meldt på, og programmet lovte mange spennende foredrag og to netter med feltvirksomhet. Det var flere hyggelig gjensyn med deltakere fra kurs i tidligere år. Lille Caroline som deltok i mamma Kari Rigstads mage i fjor, var med denne helgen i egen person som kursets yngste deltaker. Kurset var støttet økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning (DN), så kursavgiften var kun på kroner 200 pr. person. Klokken 17.00 hadde vi gleden av å ønske deltakerne velkommen, og samtidig gi alle ei flott t-skjorte med trykk som var laget spesielt for kurset. Etter innlosjeringen i fem hytter, samlet alle seg i fellesrommet i hovedbygningen som fungerte som kurssal. Arrangørene åpnet kurset med en gjennomgang av innholdet i kurset og  praktiske opplysninger. Etter en introduksjon der samtlige fortalte hva de het, bosted samt bakgrunn for deltakelse på flaggermuskurset, bar det rett inn på kjøkkenet der pølse og lompe-middag ventet.

Kveldstimene før første feltøkt måtte brukes effektivt til skolering om artsbestemmelse ved hjelp av ultralyddetektor. Det var mye som skulle introduseres slik at alle kunne ha glede og nytte av den kommende feltaktiviteten. Kjell Magne Olsen sto for foredraget. Vi lyttet til opptak av ulike arter, og han demonstrerte en detektor. Han poengterte at ved siden av detektoren, måtte vi også ta synet til hjelp, og notere oss dyrenes jaktatferd og biotop. Etter kaffepause samlet Kari Rigstad oss igjen til nytt foredrag, denne gangen om kolonisøk. Her lærte hun oss strategier for søk etter kolonier i det flaggermusene forlater eller vender tilbake til kolonistedet sitt. Hun satte oss inn i flaggermusenes «tenkemåte» når de tar seg fra kolonien til jaktområdene, blant annet at de følger busk- og trevegetasjon for å slippe å eksponere seg  i det åpne landskapet. Formålet med feltvirksomheten samme natt skulle nemlig være å prøve å lokalisere kolonier i tilknytning til elver, bebyggelse i Ytre Enebakk sentrum og skogen rundt leirstedet. Begge foredragsholderne hentet mye av stoffet til foredragene fra  Jeroen van der Kooij sitt materialet fra kurset i 2002.

Umiddelbart etter foredraget, nærmere klokken 21.00,  ble deltakerne delt inn i fem grupper og satt inn i nattens oppgaver. En gruppe skulle dra til Enebakk sentrum og nord for innsjøen Mjær. Andre skulle konsentrere seg om Mari kapell, der vi hadde fått tips om en koloni. En gruppe skulle være ved leirstedet og fordele seg i terrenget i tilknytning til Lyseren. En annen gruppe skulle ta oppstilling ved Hovin kirke i nabokommunen Spydeberg, og den siste gruppa skulle kjøre til Tomter kirke, sør for Mjær.  Alle skulle være med å lete etter flaggermuskolonier. Nattens virksomhet skulle avsluttes ved 04.00 tiden, eller når de siste flaggermusene var vendt tilbake til koloniene. Oppsummering av natten ville bli første punkt før lørdagens foredrag.


Kjell Magne, Magne og Gry Anett diskuterer bruk av detektor, med steinbroa i bakgrunnen (Foto: Stein Sundby).

Lørdag 5. juli

Kjøkkengruppen gjorde i stand til frokost klokken 12.30. Spente deltakere pratet ivrig om nattens «resultater» over brødskiva og kaffekoppen, og så fort alle hadde fått frokost innabords, møttes samtlige i kurssalen klokken 13.30. Her kunne endelig en offisiell oppsummering av natten ta til. Det viste seg å ha vært en spennende natt! En koloni av brunlangøre (langøreflaggermus) i Mari kapell med ni utflygende dyr ble rapportert. Den gruppa som var ved leirstedet observerte flere vannflaggermus jaktende over vannoverflaten, og begynte å snevre inn området for en eventuell koloni. Dette måtte det jobbes videre med neste feltnatt. Ved Tomter kirke var det ingen aktivitet. Her var det kun et par nordflaggermus som jaktet. Heller ikke ved Hovin kirke ble det registrert aktivitet som skulle tilsi ynglekoloni. De to samme gruppene jobbet videre langs Hobølelva og Glomma. Sør for Mjær ble vannflaggermus hørt og sett ved flere broer, mens dvergflaggermus ble hørt  på to lokaliteter. Gruppa lokalisert i Enebakk sentrum hadde noen enslige nordflaggermus jaktende i bebyggelsen, men ingen koloni ble funnet. Men ved østenden av Vågvannet like ved sentrum ble det registrert vannflaggermus. I morgentimene ble det observert dyr som fløy innunder en steinbro. Her var det åpenbart en koloni som måtte telles neste feltnatt. Grusveien over broen førte inn i en allé med eldre løvtrær. Her så Kjell Magne flaggermus som fløy mot et bestemt tre. Dyrene var av slekten Myotis, som ikke lar seg bestemme kun ved hjelp av detektor. Ved nærmere øyesyn oppdaget han et hull i treet der flaggermusene forsvant. Neste feltnatt ville vi forhåpentligvis kunne finne ut mer om antall individer og hvilken art det dreide seg om. En spennende avslutning på den første feltnatten for "sentrumsgruppa".

Etter å ha markert funnene på utbredelseskartene, kunne dagens kursprogram begynne. Deltakerne kunne velge om de ville overvære et lysbildeforedrag om flaggermus generelt i kjøkkenet eller være igjen i stua for å lære om lydanalyse ved hjelp av datamaskin. Fem personer ble med på kjøkkenet for å øke sin kunnskap blant annet om flaggermusenes levevis. Jeg  tok meg av den biten. Diasserien som ble brukt under foredraget er det fortsatt mulig å låne for dem som ønsker å holde foredrag i eget nærmiljø. Flaggermusgruppa disponerer ni slike sett, med flaggermuslyd-CD til. I kurssalen holdt Kjell Isaksen foredrag om analyse av flaggermusenes ekkolokaliseringssignaler på PC. Overføring av lydopptak til PC og bruk av aktuell programvare ble demonstrert. Kursdeltakerne kunne følge med i lydanalysen på lerretet og fikk demonstrert de viktigste karakterene for de ulike artene og artsgruppene. 


Interesserte deltakere følger med i Kjells foredrag om lydanalyse
(Foto: Stein Sundby).

Etter en pause gikk vi i gang med et metodisk opplegg i økten med tema «Artsbestemmelse av flaggermus i hånd». Deltakerne  ble delt inn i fem grupper og skulle rullere mellom fem stasjoner med praktiske oppgaver. Alle hadde fått utlevert et hefte hver inneholdende en bestemmelsesnøkkel for norske arter. På hver stasjon fikk deltakerne prøve seg på å gjenkjenne de ulike artene ut fra tegninger, bilder, jaktatferdsskisser, skinnlagte dyr og tegninger av tannsettet. I år hadde vi også en stasjon med lydanalyse.

Middagsgjengen hang i stroppene, og ved 18.30-tiden kunne alle innta et herlig måltid bestående av kokt ørret med poteter, persillesmør og agurksalat. Dermed var det klart for kveldens siste foredrag. Det var det Kjell Isaksen som sto for, og det het «Flaggermus i skog». Her fortalte Kjell blant annet om hvilke flaggermusarter som finnes i skog, hva slags type skog de foretrekker og hvilke landskapselementer som er viktige for flaggermus. I tillegg hadde han med seg rykende ferske informasjonsbrosjyrer kalt «Flaggermus i skog», som NZFs flaggermusgruppe har laget med økonomisk støtte fra DN og Landbruksdepartementet. Heftene er flotte og informative.

I tiden før det mørknet ble strategien for neste natt avtalt. Det ble delt inn grupper på bakgrunn av deltakernes valg mellom fire lokaliteter. Én gruppe skulle være igjen og lokalisere vannflaggermuskolonien ved leirstedet. En annen gruppe ville telle vannflaggermus i steinbroa ved Vågvannet, og en tredje ville telle kolonien i treet i alleen og forsøke å få fanget utflygende dyr for å få artsbestemt dem. Den siste gruppen tok oppstilling ved Mari kapell for å få mer erfaring med brunlangøre. Det ble også avtalt å møtes ved 00.30-tiden ved Vågvannet for å oppsummere resultatene så langt. På morgenkvisten hadde vi avtalt fordeling langs Hobølelva ved 10 utvalgte broer for å få en indikasjon på retningen vannflaggermusene fløy for å komme til eventuelle kolonier og overdagingslokaliteter. Kanskje vi ville være heldige å finne en eller flere kolonier?

Undertegnede var igjen på leirstedet sammen med blant annet Kari, som måtte holde seg i nærheten av hytta der Caroline sov sin søteste nattesøvn. Christine og Cathrine lånte leirstedets robåt for å skaffe seg en oversikt over terrenget fra vannet. Kari og jeg tok føttene i bruk og stilte oss opp på post langs vannkanten. Terje ble stående ved et hakkespetthull i et tre like ved ei hytte. Eieren hadde nemlig rapportert om stor flaggermusaktivitet rundt hytta. Klokken 23.17 ble den første vannflaggermusa registrert, og da fra damene i båten! Vi tok bena fatt og nærmet oss deres posisjon etter at flere dyr knatret inn på detektoren. Innen Kari, Terje og jeg hadde nådd vannkanten kunne de triumferende fortelle at de hadde sett dyrene komme fra en sprekk i en bratt fjellvegg. Fjellveggen var ca. åtte meter høy over vannlinjen. Vi ble raskt passasjerer ombord og fikk se et par dyr til stupe ut fra sprekken. Vi hadde minst 10 dyr rundt oss på et tidspunkt, og stemningen var høy. Vi ville prøve å få et mer eksakt antall på morgenkvisten.

Derfra bar det til Vågvannet, der opptelling av koloniene var gjort. Fra treet ble det talt 30+ dyr. Tallet på utflyvende dyr ved steinbroen ble ikke notert, fordi dyrene fløy både ut og inn og førte til at antallet ikke ble korrekt. Fangsten av flaggermus ved hjelp av et mobilt  nett var i full gang. Det var to personer som holdt i hver sin stang for å gjøre nettet mobilt, sveivende frem og tilbake. Metoden viste seg å være effektiv. Én vannflaggermus ble fanget.  Den ble målt, veid og avfotografert. Det viste seg å være en lakterende hunn. Etter en felles spisepause, tok lagene oppstilling ved sine poster langs Hobølelva. Søndagens oppsummering av feltnatten ville snart fortelle alle om resultatet av satsningen.


Vannflaggermus fanget inn ved treet i alleen. (Foto: Kjell Magne Olsen).

Søndag 6. juli

Allerede rundt frokosten klokken 12.00 hørtes ivrige stemmer om nattens videre gang, og etter opprydningen på kjøkkenet var vi nok en gang samlet for en oppsummering i stua. Vannflaggermusene ved leirstedet spilte oss tre som skulle telle dem et puss. Da morgenen grydde var det mange dyr som svirret rundt, men ingen returnerte til fjellsprekken. De forsvant både til høyre og venstre for oss, og vi klarte ikke å lokalisere nye kolonisteder fra robåten vi satt i før aktiviteten opphørte. Ved Vågvannet gikk det bedre. Der ble det altså talt 30+Myotis i alleen, der sannsynligvis alle var vannflaggermus. Like ved Vågvannet ble det gjort opptak av en flaggermus med «våte» klikk og langsom rytme. Da Kjell analyserte disse lydene, viste det seg å være fra en storflaggermus! Det var kun noen få som fikk hørt og sett den "live", men alle gledet seg over å kunne konstatere funnet. Det ble gjort gode lydopptak av brunlangøre ved Mari kapell også, og vi fikk være med å lydanalysere disse i tillegg. Resultatene fra morgentimene langs Hobølelva var relativt magre med tanke på funn av nye kolonier. Vannflaggermusene fløy sørover fra første post ved Kinnerød og helt ned til posten ved en bro vi kalte Hobøl. Der ble de rapportert flyvende nordover. Kanskje en koloni er lokalisert et sted mellom disse postene? Fra posten Hvitstein ble dyr sett flyvende sørover igjen ned til posten Nedre Rygge. Ved oppsummeringen viste det seg at flere av broene over elva ikke egnet seg til husing av flaggermuskolonier. Etter nattens oppsummering hadde vi en økt der Kjell opplyste om god litteratur for de som ville øke kunnskapen sin ytterligere om flaggermus, og han demonstrerte ulike flaggermusdetektorer og opptaksutstyr, med vekt på funksjoner og pris.

Et besøk ved Mari kapell med brunlangørekoloni sto på programmet, og vi hadde avtale med kirketjeneren om å låse oss inn. Vi gikk inn i puljer på fire og fire for å se på langørene. Kikkert viste seg å være et godt redskap for å se dem bedre. Dyrene krabbet høyt oppe i klokketårnet av tre, og satt tett opptil bjelkene. Tilbake ved leirstedet sto opprydning, utsjekking og vasking på programmet. Etter at dette var gjort, samlet vi oss for siste gang  for en felles avslutning. Arrangørkomiteen mottok både da og senere en rekke spontane kommentarer om at det hadde vært et vellykket, spennende og lærerikt kurs.

Da vil jeg benytte anledningen til å takke alle som var med på å gjøre dette kurset så vellykket, både foredragsholdere og entusiastiske deltakere. Takk til Kjell Isaksen for kommentarene til kursreferatet. Tusen takk og velkommen igjen til nye kurs i regi av foreningen i fremtiden! (Følg med på NZFs/flaggermusgruppas nettsider, www.zoologi.no/flmus).


En del av deltakerne samlet utenfor Mari kapell
. (Foto: Kjell Magne Olsen).  

Teksten er skrevet av Mette Klann (se Fauna nr. 2/2003, s. 95-98).

 

 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Siden ble sist endret 27. oktober 2003 av Kjell Isaksen