|
Lyseren
leirsted ved innsjøen Lyseren i Enebakk kommune i Akershus, var stedet
som huset 24 flaggermusentusiaster 4.-6. juli i år. Kurset var basert på
mye av det samme som flaggermuskurset i 2002 i Sørkedalen. Vi fokuserte på
å lære deltagerne å artsbestemme norske flaggermus ved hjelp av
ultralyddetektor og metoder for kolonisøk i skog, langs elver og i
bebyggelse.
Deltakerne på kurset samlet. Øverst
fra venstre: Per Inge Værnesbranden, Håvard Storegjerde, Terje Skryten,
Toril Lohne, Martin Fleissner, Trude Starholm, Tormod Røed og Erik
Edvardsen. I midten fra venstre: Magne Flåten, Kjell Magne Olsen, Frøydis
Haga, Siobain Finlow-Bates, Camilla Mathisen, Christine Sunding (litt opp
til høyre), Janne Brudvold (ved siden av Christine), Cathrine Kotai og
Mette Klann. Nederst
fra venstre: Kjell Isaksen, Ruben Pettersen, Gry Anett Lien, Marianne
Nordseth og Kari Rigstad med Caroline. Stein Sundby står bak kameraet.
(Foto: Stein Sundby).
Fredag
4. juli
For arrangørkomiteen,
som bestod av kursleder Mette Klann, Siobain Finlow-Bates og Trude
Starholm, ble denne formiddagen brukt til de siste forberedelser på
kursstedet og innkjøp av mat. Hele 24 flaggermusinteresserte fra ulike
deler av landet var meldt på, og programmet lovte mange spennende
foredrag og to netter med feltvirksomhet. Det var flere hyggelig gjensyn
med deltakere fra kurs i tidligere år. Lille Caroline som deltok i mamma
Kari Rigstads mage i fjor, var med denne helgen i egen person som kursets
yngste deltaker. Kurset var støttet økonomisk av Direktoratet for
naturforvaltning (DN), så kursavgiften var kun på kroner 200 pr. person.
Klokken 17.00 hadde vi gleden av å ønske deltakerne velkommen, og
samtidig gi alle ei flott t-skjorte med trykk som var laget spesielt for
kurset. Etter innlosjeringen i fem hytter, samlet alle seg i fellesrommet
i hovedbygningen som fungerte som kurssal. Arrangørene åpnet kurset med
en gjennomgang av innholdet i kurset og
praktiske opplysninger. Etter en introduksjon der samtlige fortalte
hva de het, bosted samt bakgrunn for deltakelse på flaggermuskurset, bar
det rett inn på kjøkkenet der pølse og lompe-middag ventet.
Kveldstimene før første feltøkt måtte brukes
effektivt til skolering om artsbestemmelse ved hjelp av ultralyddetektor.
Det var mye som skulle introduseres slik at alle kunne ha glede og nytte
av den kommende feltaktiviteten. Kjell Magne Olsen sto for foredraget. Vi
lyttet til opptak av ulike arter, og han demonstrerte en detektor. Han
poengterte at ved siden av detektoren, måtte vi også ta synet til hjelp,
og notere oss dyrenes jaktatferd og biotop. Etter kaffepause samlet Kari
Rigstad oss igjen til nytt foredrag, denne gangen om kolonisøk. Her lærte
hun oss strategier for søk etter kolonier i det flaggermusene forlater
eller vender tilbake til kolonistedet sitt. Hun satte oss inn i
flaggermusenes «tenkemåte» når de tar seg fra kolonien til jaktområdene,
blant annet at de følger busk- og trevegetasjon for å slippe å
eksponere seg i det åpne
landskapet. Formålet med feltvirksomheten samme natt skulle nemlig være
å prøve å lokalisere kolonier i tilknytning til elver, bebyggelse i
Ytre Enebakk sentrum og skogen rundt leirstedet. Begge foredragsholderne
hentet mye av stoffet til foredragene fra
Jeroen van der Kooij sitt materialet fra kurset i 2002.
Umiddelbart etter foredraget, nærmere klokken 21.00,
ble deltakerne delt inn i fem grupper og satt inn i nattens
oppgaver. En gruppe skulle dra til Enebakk sentrum og nord for innsjøen
Mjær. Andre skulle konsentrere seg om Mari kapell, der vi hadde fått
tips om en koloni. En gruppe skulle være ved leirstedet og fordele seg i
terrenget i tilknytning til Lyseren. En annen gruppe skulle ta oppstilling
ved Hovin kirke i nabokommunen Spydeberg, og den siste gruppa skulle kjøre
til Tomter kirke, sør for Mjær. Alle
skulle være med å lete etter flaggermuskolonier. Nattens virksomhet
skulle avsluttes ved 04.00 tiden, eller når de siste flaggermusene var
vendt tilbake til koloniene. Oppsummering av natten ville bli første
punkt før lørdagens foredrag.

Kjell
Magne, Magne og Gry Anett diskuterer bruk av detektor, med steinbroa i bakgrunnen (Foto:
Stein Sundby).
Lørdag
5. juli
Kjøkkengruppen
gjorde i stand til frokost klokken 12.30. Spente deltakere pratet ivrig om
nattens «resultater» over brødskiva og kaffekoppen, og så fort alle
hadde fått frokost innabords, møttes samtlige i kurssalen klokken 13.30.
Her kunne endelig en offisiell oppsummering av natten ta til. Det viste
seg å ha vært en spennende natt! En koloni av
brunlangøre (langøreflaggermus) i Mari
kapell med ni utflygende dyr
ble rapportert. Den gruppa som var ved leirstedet observerte flere
vannflaggermus jaktende over vannoverflaten, og begynte å snevre inn området
for en eventuell koloni. Dette måtte det jobbes videre med neste
feltnatt. Ved Tomter kirke var det ingen aktivitet. Her var det kun et par
nordflaggermus som jaktet. Heller ikke ved Hovin kirke ble det registrert
aktivitet som skulle tilsi ynglekoloni. De to samme gruppene jobbet videre
langs Hobølelva og Glomma. Sør for Mjær ble vannflaggermus hørt og
sett ved flere broer, mens dvergflaggermus ble hørt på
to lokaliteter. Gruppa lokalisert i Enebakk sentrum hadde noen enslige
nordflaggermus jaktende i bebyggelsen, men ingen koloni ble funnet. Men
ved østenden av Vågvannet like ved sentrum ble det registrert
vannflaggermus. I morgentimene ble det observert dyr som fløy innunder en
steinbro. Her var det åpenbart en koloni som måtte telles neste
feltnatt. Grusveien over broen førte inn i en allé med eldre løvtrær.
Her så Kjell Magne flaggermus som fløy mot et bestemt tre. Dyrene var av
slekten Myotis, som ikke lar seg bestemme kun ved hjelp av detektor. Ved nærmere
øyesyn oppdaget han et hull i treet der flaggermusene forsvant. Neste
feltnatt ville vi forhåpentligvis kunne finne ut mer om antall individer
og hvilken art det dreide seg om. En spennende avslutning på den første
feltnatten for "sentrumsgruppa".
Etter å ha
markert funnene på utbredelseskartene, kunne dagens kursprogram begynne.
Deltakerne kunne velge om de ville overvære et lysbildeforedrag om
flaggermus generelt i kjøkkenet eller være igjen i stua for å lære om
lydanalyse ved hjelp av datamaskin. Fem personer ble med på kjøkkenet
for å øke sin kunnskap blant annet om flaggermusenes levevis. Jeg
tok meg av den biten. Diasserien som ble brukt under foredraget er
det fortsatt mulig å låne for dem som ønsker å holde foredrag i eget nærmiljø.
Flaggermusgruppa disponerer ni slike sett, med flaggermuslyd-CD til. I
kurssalen holdt Kjell Isaksen foredrag om analyse av flaggermusenes
ekkolokaliseringssignaler på PC. Overføring av lydopptak til PC og bruk
av aktuell programvare ble demonstrert. Kursdeltakerne kunne følge med i
lydanalysen på lerretet og fikk demonstrert de viktigste karakterene for
de ulike artene og artsgruppene.

Interesserte
deltakere følger med i Kjells foredrag om lydanalyse
(Foto:
Stein Sundby).
Etter en pause gikk vi i gang med et metodisk opplegg i
økten med tema «Artsbestemmelse av flaggermus i hånd». Deltakerne
ble delt inn i fem grupper og skulle rullere mellom fem stasjoner
med praktiske oppgaver. Alle hadde fått utlevert et hefte hver
inneholdende en bestemmelsesnøkkel for norske arter. På hver stasjon
fikk deltakerne prøve seg på å gjenkjenne de ulike artene ut fra
tegninger, bilder, jaktatferdsskisser, skinnlagte dyr og tegninger av
tannsettet. I år hadde vi også en stasjon med lydanalyse.
Middagsgjengen hang i stroppene, og ved 18.30-tiden kunne
alle innta et herlig måltid bestående av kokt ørret med poteter,
persillesmør og agurksalat. Dermed var det klart for kveldens siste
foredrag. Det var det Kjell Isaksen som sto for, og det het «Flaggermus i
skog». Her fortalte Kjell blant annet om hvilke flaggermusarter som
finnes i skog, hva slags type skog de foretrekker og hvilke
landskapselementer som er viktige for flaggermus. I tillegg hadde han med
seg rykende ferske informasjonsbrosjyrer kalt «Flaggermus i skog», som
NZFs flaggermusgruppe har laget med økonomisk støtte fra DN og
Landbruksdepartementet. Heftene er flotte og informative.
I tiden før det mørknet ble strategien for neste natt
avtalt. Det ble delt inn grupper på bakgrunn av deltakernes valg mellom
fire lokaliteter. Én gruppe skulle være igjen og lokalisere
vannflaggermuskolonien ved leirstedet. En annen gruppe ville telle
vannflaggermus i steinbroa ved Vågvannet, og en tredje ville telle
kolonien i treet i alleen og forsøke å få fanget utflygende dyr for å
få artsbestemt dem. Den siste gruppen tok oppstilling ved Mari kapell for
å få mer erfaring med brunlangøre. Det ble også avtalt å møtes
ved 00.30-tiden ved Vågvannet for å oppsummere resultatene så langt. På
morgenkvisten hadde vi avtalt fordeling langs Hobølelva ved 10 utvalgte
broer for å få en indikasjon på retningen vannflaggermusene fløy for
å komme til eventuelle kolonier og overdagingslokaliteter. Kanskje vi
ville være heldige å finne en eller flere kolonier?
Undertegnede var igjen på leirstedet sammen med blant
annet Kari, som måtte holde seg i nærheten av hytta der Caroline sov sin
søteste nattesøvn. Christine og Cathrine lånte leirstedets robåt for
å skaffe seg en oversikt over terrenget fra vannet. Kari og jeg tok føttene
i bruk og stilte oss opp på post langs vannkanten. Terje ble stående ved
et hakkespetthull i et tre like ved ei hytte. Eieren hadde nemlig
rapportert om stor flaggermusaktivitet rundt hytta. Klokken 23.17 ble den
første vannflaggermusa registrert, og da fra damene i båten! Vi tok bena
fatt og nærmet oss deres posisjon etter at flere dyr knatret inn på
detektoren. Innen Kari, Terje og jeg hadde nådd vannkanten kunne de
triumferende fortelle at de hadde sett dyrene komme fra en sprekk i en
bratt fjellvegg. Fjellveggen var ca. åtte meter høy over vannlinjen. Vi
ble raskt passasjerer ombord og fikk se et par dyr til stupe ut fra
sprekken. Vi hadde minst 10 dyr rundt oss på et tidspunkt, og stemningen
var høy. Vi ville prøve å få et mer eksakt antall på morgenkvisten.
Derfra bar det til Vågvannet, der opptelling av
koloniene var gjort. Fra treet ble det talt 30+ dyr. Tallet på utflyvende
dyr ved steinbroen ble ikke notert, fordi dyrene fløy både ut og inn og
førte til at antallet ikke ble korrekt. Fangsten av flaggermus ved hjelp
av et mobilt nett var i full
gang. Det var to personer som holdt i hver sin stang for å gjøre nettet
mobilt, sveivende frem og tilbake. Metoden viste seg å være effektiv. Én
vannflaggermus ble fanget. Den
ble målt, veid og avfotografert. Det viste seg å være en lakterende
hunn. Etter en felles spisepause, tok lagene oppstilling ved sine poster
langs Hobølelva. Søndagens
oppsummering av feltnatten ville snart fortelle alle om resultatet av
satsningen.

Vannflaggermus
fanget inn ved treet i alleen.
(Foto: Kjell Magne
Olsen).
Søndag 6. juli
Allerede rundt
frokosten klokken 12.00 hørtes ivrige stemmer om nattens videre gang, og
etter opprydningen på kjøkkenet var vi nok en gang samlet for en
oppsummering i stua. Vannflaggermusene ved leirstedet spilte oss tre som
skulle telle dem et puss. Da morgenen grydde var det mange dyr som svirret
rundt, men ingen returnerte til fjellsprekken. De forsvant både til høyre
og venstre for oss, og vi klarte ikke å lokalisere nye kolonisteder fra
robåten vi satt i før aktiviteten opphørte. Ved Vågvannet gikk det
bedre. Der ble det altså talt 30+Myotis
i alleen, der sannsynligvis alle var vannflaggermus. Like ved Vågvannet
ble det gjort opptak av en flaggermus med «våte» klikk og langsom
rytme. Da Kjell analyserte disse lydene, viste det seg å være fra en
storflaggermus! Det var kun noen få som fikk hørt og sett den
"live", men alle gledet seg over å kunne konstatere funnet. Det
ble gjort gode lydopptak av brunlangøre
ved Mari kapell også, og
vi fikk være med å lydanalysere disse i tillegg. Resultatene fra
morgentimene langs Hobølelva var relativt magre med tanke på funn av nye
kolonier. Vannflaggermusene fløy sørover fra første post ved Kinnerød
og helt ned til posten ved en bro vi kalte Hobøl. Der ble de rapportert
flyvende nordover. Kanskje en koloni er lokalisert et sted mellom disse
postene? Fra posten Hvitstein ble dyr sett flyvende sørover igjen ned til
posten Nedre Rygge. Ved oppsummeringen viste det seg at flere av broene
over elva ikke egnet seg til husing av flaggermuskolonier. Etter nattens
oppsummering hadde vi en økt der Kjell opplyste om god litteratur for de
som ville øke kunnskapen sin ytterligere om flaggermus, og han
demonstrerte ulike flaggermusdetektorer og opptaksutstyr, med vekt på
funksjoner og pris.
Et besøk ved Mari kapell med brunlangørekoloni
sto på programmet, og vi hadde avtale med kirketjeneren om å låse oss
inn. Vi gikk inn i puljer på fire og fire for å se på langørene.
Kikkert viste seg å være et godt redskap for å se dem bedre. Dyrene
krabbet høyt oppe i klokketårnet av tre, og satt tett opptil bjelkene.
Tilbake ved leirstedet sto opprydning, utsjekking og vasking på
programmet. Etter at dette var gjort, samlet vi oss for siste gang
for en felles avslutning. Arrangørkomiteen mottok både da og
senere en rekke spontane kommentarer om at det hadde vært et vellykket,
spennende og lærerikt kurs.
Da vil jeg benytte anledningen til å takke alle som var
med på å gjøre dette kurset så vellykket, både foredragsholdere og
entusiastiske deltakere. Takk til Kjell Isaksen for kommentarene til
kursreferatet. Tusen takk og velkommen igjen til nye kurs i regi av
foreningen i fremtiden! (Følg med på NZFs/flaggermusgruppas nettsider, www.zoologi.no/flmus).

En del av
deltakerne samlet utenfor Mari kapell .
(Foto:
Kjell Magne Olsen).
Teksten er skrevet av
Mette Klann (se Fauna nr.
2/2003,
s. 95-98).
|