For arrangørkomiteen, som bestod av kursleder Mette Klann, Siobain Finlow-Bates og Trude Starholm, ble denne formiddagen brukt til de siste forberedelser på kursstedet og innkjøp av mat. Hele 24 flaggermusinteresserte fra ulike deler av landet var meldt på, og programmet lovte mange spennende foredrag og to netter med feltvirksomhet. Det var flere hyggelig gjensyn med deltakere fra kurs i tidligere år. Lille Caroline som deltok i mamma Kari Rigstads mage i fjor, var med denne helgen i egen person som kursets yngste deltaker. Kurset var støttet økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning (DN), så kursavgiften var kun på kroner 200 pr. person. Klokken 17.00 hadde vi gleden av å ønske deltakerne velkommen, og samtidig gi alle ei flott t-skjorte med trykk som var laget spesielt for kurset. Etter innlosjeringen i fem hytter, samlet alle seg i fellesrommet i hovedbygningen som fungerte som kurssal. Arrangørene åpnet kurset med en gjennomgang av innholdet i kurset og  praktiske opplysninger. Etter en introduksjon der samtlige fortalte hva de het, bosted samt bakgrunn for deltakelse på flaggermuskurset, bar det rett inn på kjøkkenet der pølse og lompe-middag ventet.

Kveldstimene før første feltøkt måtte brukes effektivt til skolering om artsbestemmelse ved hjelp av ultralyddetektor. Det var mye som skulle introduseres slik at alle kunne ha glede og nytte av den kommende feltaktiviteten. Kjell Magne Olsen sto for foredraget. Vi lyttet til opptak av ulike arter, og han demonstrerte en detektor. Han poengterte at ved siden av detektoren, måtte vi også ta synet til hjelp, og notere oss dyrenes jaktatferd og biotop. Etter kaffepause samlet Kari Rigstad oss igjen til nytt foredrag, denne gangen om kolonisøk. Her lærte hun oss strategier for søk etter kolonier i det flaggermusene forlater eller vender tilbake til kolonistedet sitt. Hun satte oss inn i flaggermusenes «tenkemåte» når de tar seg fra kolonien til jaktområdene, blant annet at de følger busk- og trevegetasjon for å slippe å eksponere seg  i det åpne landskapet. Formålet med feltvirksomheten samme natt skulle nemlig være å prøve å lokalisere kolonier i tilknytning til elver, bebyggelse i Ytre Enebakk sentrum og skogen rundt leirstedet. Begge foredragsholderne hentet mye av stoffet til foredragene fra  Jeroen van der Kooij sitt materialet fra kurset i 2002.

Umiddelbart etter foredraget, nærmere klokken 21.00,  ble deltakerne delt inn i fem grupper og satt inn i nattens oppgaver. En gruppe skulle dra til Enebakk sentrum og nord for innsjøen Mjær. Andre skulle konsentrere seg om Mari kapell, der vi hadde fått tips om en koloni. En gruppe skulle være ved leirstedet og fordele seg i terrenget i tilknytning til Lyseren. En annen gruppe skulle ta oppstilling ved Hovin kirke i nabokommunen Spydeberg, og den siste gruppa skulle kjøre til Tomter kirke, sør for Mjær.  Alle skulle være med å lete etter flaggermuskolonier. Nattens virksomhet skulle avsluttes ved 04.00 tiden, eller når de siste flaggermusene var vendt tilbake til koloniene. Oppsummering av natten ville bli første punkt før lørdagens foredrag.

Kjell Magne, Magne og Gry Anett diskuterer bruk av detektor, med steinbroa i bakgrunnen (Foto: Stein Sundby).

Lørdag 5. juli

Kjøkkengruppen gjorde i stand til frokost klokken 12.30. Spente deltakere pratet ivrig om nattens «resultater» over brødskiva og kaffekoppen, og så fort alle hadde fått frokost innabords, møttes samtlige i kurssalen klokken 13.30. Her kunne endelig en offisiell oppsummering av natten ta til. Det viste seg å ha vært en spennende natt! En koloni av brunlangøre (langøreflaggermus) i Mari kapell med ni utflygende dyr ble rapportert. Den gruppa som var ved leirstedet observerte flere vannflaggermus jaktende over vannoverflaten, og begynte å snevre inn området for en eventuell koloni. Dette måtte det jobbes videre med neste feltnatt. Ved Tomter kirke var det ingen aktivitet. Her var det kun et par nordflaggermus som jaktet. Heller ikke ved Hovin kirke ble det registrert aktivitet som skulle tilsi ynglekoloni. De to samme gruppene jobbet videre langs Hobølelva og Glomma. Sør for Mjær ble vannflaggermus hørt og sett ved flere broer, mens dvergflaggermus ble hørt  på to lokaliteter. Gruppa lokalisert i Enebakk sentrum hadde noen enslige nordflaggermus jaktende i bebyggelsen, men ingen koloni ble funnet. Men ved østenden av Vågvannet like ved sentrum ble det registrert vannflaggermus. I morgentimene ble det observert dyr som fløy innunder en steinbro. Her var det åpenbart en koloni som måtte telles neste feltnatt. Grusveien over broen førte inn i en allé med eldre løvtrær. Her så Kjell Magne flaggermus som fløy mot et bestemt tre. Dyrene var av slekten Myotis, som ikke lar seg bestemme kun ved hjelp av detektor. Ved nærmere øyesyn oppdaget han et hull i treet der flaggermusene forsvant. Neste feltnatt ville vi forhåpentligvis kunne finne ut mer om antall individer og hvilken art det dreide seg om. En spennende avslutning på den første feltnatten for "sentrumsgruppa".

Etter å ha markert funnene på utbredelseskartene, kunne dagens kursprogram begynne. Deltakerne kunne velge om de ville overvære et lysbildeforedrag om flaggermus generelt i kjøkkenet eller være igjen i stua for å lære om lydanalyse ved hjelp av datamaskin. Fem personer ble med på kjøkkenet for å øke sin kunnskap blant annet om flaggermusenes levevis. Jeg  tok meg av den biten. Diasserien som ble brukt under foredraget er det fortsatt mulig å låne for dem som ønsker å holde foredrag i eget nærmiljø. Flaggermusgruppa disponerer ni slike sett, med flaggermuslyd-CD til. I kurssalen holdt Kjell Isaksen foredrag om analyse av flaggermusenes ekkolokaliseringssignaler på PC. Overføring av lydopptak til PC og bruk av aktuell programvare ble demonstrert. Kursdeltakerne kunne følge med i lydanalysen på lerretet og fikk demonstrert de viktigste karakterene for de ulike artene og artsgruppene. 

Søndag 6. juli