Vellykket flaggermuskurs i Sørkedalen ved Oslo (juli 2002)

Teksten er skrevet av Mette Klann (se Fauna nr. 3/2002)

Tømmerhytta ved Elveli gård i Sørkedalen, var stedet som huset 23 flaggermusentusiaster 5.-7. juli i år. Kurset fokuserte på å lære deltagerne å artsbestemme norske flaggermus ved hjelp av ultralyddetektor, metoder for kolonisøk i skog og hvordan man bør forholde seg til publikum som har flaggermus i hus.

Fredag 5. juli: 

For arrangørkomiteen som bestod av kursleder Hallvard Elven, Christine Sunding og Mette Klann, ble denne formiddagen brukt til de siste forberedelser på kursstedet og innkjøp av mat. Hele 23 flaggermusinteresserte fra ulike deler av landet var meldt på, og programmet lovte mange spennende foredrag og to eller tre netter med feltvirksomhet. Kurset var i sin helhet støttet økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning (DN), så det var ingen kursavgift for deltakerne. Klokken 17.00 hadde vi gleden av å ønske deltakerne velkommen, og på dette tidspunkt loppe alle for en hundrelapp. Til gjengjeld fikk de ei flott T-skjorte hver med en tegning av ei flaggermus på fronten med kurs, dato og sted pent trykket rundt. Etter innlosjeringen i den gamle, to etasjes tømmerhytta 500 meter fra Elveli hestesenter, samlet alle seg i stua i første etasje som fungerte som konferanserom. Arrangørene åpnet kurset med en gjennomgang av innholdet i kurset og praktiske opplysninger. Etter en introduksjon der samtlige fikk rensket strupen og hostet frem navn og bosted, samt bakgrunn for deltakelse på flaggermuskurset, bar det rett inn på kjøkkenet der pølse og lompe-middag ventet. 

Kveldstimene før feltøkten måtte brukes effektivt til skolering om artsbestemmelse ved hjelp av ultralyddetektor. Det var mye som skulle introduseres slik at alle kunne ha glede og nytte av den kommende feltaktiviteten. Jeroen van der Kooij sto for foredraget, og han hadde forberedt seg godt. Vi lyttet til opptak av ulike arter, og han demonstrerte en detektor. Han poengterte at ved siden av detektoren, måtte vi også ta synet til hjelp, og notere oss dyrenes jaktatferd og biotop. Etter kaffepause, samlet Jeroen oss igjen til nytt foredrag, denne gangen om kolonisøk. Her lærte han oss strategier for søk av kolonier i det flaggermusene forlater eller vender tilbake til kolonistedet sitt. Han satte oss inn i flaggermusenes tenkemåte når de tar seg fra kolonien til jaktområdene, blant annet at de følger busk- og trevegetasjon for å slippe å eksponere seg i det åpne landskapet. Formålet med feltvirksomheten samme natt skulle nemlig være å prøve å lokalisere kolonier i tilknytning til Sørkedalselva og skogen rundt. 

Umiddelbart etter foredraget, nærmere klokken 21.00, ble deltakerne delt inn i seks grupper og satt inn i nattens oppgaver. Noen skulle stå langs Sørkedalselva på strategiske steder og observere når og hvor fra eventuelle vannflaggermus kom flygende. Andre skulle konsentrere seg om Sørkedalen kirke, og en gruppe skulle bruke sykkel og peile seg inn på det lille «sentrumet» rundt skolen og nærbutikken. En siste gruppe skulle kjøre til en adresse der vi på forhånd hadde fått tips av huseier om at det befant seg en koloni. Nattens virksomhet skulle avsluttes ved 04.00-tiden, eller når de siste flaggermusene var vendt tilbake til koloniene. Oppsummering av natten ville bli første punkt før lørdagens foredrag.

Lørdag 6.juli:

Kjøkkengruppen gjorde i stand til frokost klokken 12.00. Spente deltakere pratet ivrig om nattens «resultater» over brødskvia og kaffekoppen, og så fort alle hadde fått frokost innabords, møttes samtlige i stua klokken 13.30. Her kunne endelig en offisiell oppsummering av natten ta til. Det viste seg å ha vært en svært bra natt! En trolig brunlangørekoloni i kirken ble rapportert, med minst tre individer sett flyvende. Telling av dyr i denne ble planlagt neste kveld. På den adressen vi hadde fått oppgitt viste det seg å være en koloni av nordflaggermus, og 26 nordflaggermus ble talt idet de fløy ut av huset. Første dyr fløy ut 21.20. Noen enslige nordflaggermus ble observert i det de forlot enkelte hus oppe i «sentrum», men ingen koloni ble funnet. De gruppene som hadde blitt plassert langs Sørkedalselva observerte flere vannflaggermus jaktende over vannoverflaten, og med detaljene klare rundt når og hvor klarte vi å snevre inn områdene med potentielle kolonisteder. Dette måtte også jobbes videre med neste feltnatt. Sør for Bogstad gård, i tilknytning til Bogstadvannet, ble skjegg-, skog- (brandt-) eller vannflaggermus hørt og sett jaktende. Minimum ett individ hadde tilhold i et båthus i strandsonen. Og så til det mest spektaktulære; i morgentimene observerte Jeroen flere ubestemte Myotis, altså børste-, vann-, skjegg- eller skogflaggermus (brandtflaggermus) på vei i retning av et stort lindetre like ved Bogstadvannet. Ved nærmere undersøkelser, fant han ut at de hadde tilhold i noen gamle spettehull i treet. Han satte seg til for å telle, og talte kun noen få dyr. Da det virket som om siste individ hadde returnert, og Jeroen skulle til å ta sykkelen fatt på hjemveien, dukker det brått opp en dvergflaggermus. Da var klokken 03.25. Den forsvant inn i øverste hull i treet, og Jeroen satte seg påny ned. Etterhvert opplevde han en strøm av dvergflaggermus på vei inn i treet, og da han ga seg 04.36 hadde han talt 53 individer. Jeroen kunne med glede konstatere Norges første kjente dvergflaggermuskoloni i et tre!

Med denne lille sensasjonen innabords, kunne dagens foredrag begynne. Jeroen fortsatte der han slapp på fredag kveld, og alle fikk med seg bruk av ultralyddetektor del to. Nå fremsto teorien klarere for de fleste etter nattens feltaktivitet. Etter en kaffepause kunne deltakerne velge om de ville overvære et lysbildeforedrag om flaggermus generelt i stua eller bli med over i et anneks for å lære om lydanalyse ved hjelp av datamaskin. Litt over halvparten ble værende for å øke sin kunnskap blant annet om flaggermusenes levevis. Jeg tok meg av den biten, godt hjulpet av Kari Rigstad på sidelinjen. Diasserien som ble brukt under foredraget, er det mulig å låne for å kunne holde sitt eget diasforedrag i eget nærmiljø. Foreningen disponerer ni slike sett, med flaggermuslyd-CD til. 

Vi unnet oss en halvtimes pause, før ettermiddagens nest siste foredrag. Det var det Kjell Isaksen som sto for, og det het «Flaggermus i skog». Her fortalte Kjell blant annet om hvilke flaggermusarter som finnes i skog, hva slags type skog de foretrekker og hvilke landskapselementer som er viktige for flaggermus.

Middagsgjengen hang i stroppene, og ved 18.30-tiden kunne alle innta et herlig måltid bestående av kokt ørret med poteter, persillesmør og agurksalat. Vi kom litt senere i gang med kveldens siste økt enn planlagt. Jeroen sto nok en gang for det metodiske opplegget i økten med tema «Artsbestemmelse av flaggermus i hånd». Deltakerne ble delt inn i fem grupper, og skulle rullere mellom fem stasjoner med praktiske oppgaver. Alle hadde fått utlevert et hefte hver inneholdende en bestemmelsesnøkkel for norske arter. På hver stasjon ble de ulike artspesifikke kjennetegnene forklart for deltakerne, og grundig gjennomgått med tegninger, bilder, jaktatferdsskisser, skinnlagte dyr og tegninger av tannsettet. 

Tiden før det mørknet og vi skulle være på post, ble så knapp at strategien for natten ble avtalt under hektisk matpakkesmøring og påfylling av kaffe og te på termosene. Gruppene skulle fordele seg nesten som kvelden i forveien. Noen av målene for natten var å telle eksakt antall dyr i kolonien ved Bogstadvannet og ved kirken, og stå på post langs Sørkedalselva for ytterligere å snevre inn vannflaggermusenes potentielle tilholdssted. Det ble også avtalt å møtes ved 01.00-tiden ved Bogstadvannet for å prøve å fange inn og finne ut hvilken Myotis-art som delte tilholdssted med dvergflaggermusene. 

Høygravide Kari (faktisk fem dager over termin), meg selv og min nesten fire måneder gamle datter Amalie, valgte strategisk nok å telle ved kirken for der var det lettest fremkommelighet. Vi tre og flere på kurset konstaterte at minst fire brunlangøre (langøreflaggermus) fløy ut fra kirkens sørvestre vegg. Derfra bar det til Bogstadvannet, der fangingen av flaggermus ved hjelp av en mobil «håv» var i full gang. Det var to som holdt i hver sin stang for å gjøre nettet mobilt, sveivende frem og tilbake. Metoden viste seg å være effektiv og på under en halvtime ble det fanget syv dvergflaggermus. De ble målt og veid, og det viste seg å være flest lakterende hunner og noen som var drektige. Det ble også fanget en dvergflaggermus hann i vrimmelen ved kolonitreet, men det er høyst usikkert om den kom fra selve kolonien i treet eller bare hadde forvillet seg inn i «bakgården». Den fjerde flaggermusen som ble fanget viste seg å være det vi hadde ventet på; en Myotis. Ved nærmere undersøkelse ble det konstatert en vannflaggermus hunn. Det er ikke uvanlig at ulike arter benytter samme tilholdsted eller kolonisted. 

Natten var ennå ung, men her vendte Kari, Amalie og jeg tilbake til tømmerhytta, og måtte vente spent i tolv timer for å få del i resten av nattens resultater.

Søndag 7.juli:

Allerede rundt frokosten klokken 12.00 svirret det ivrige stemmer om nattens videre gang, og etter opprydningen på kjøkkenet var vi nok en gang samlet for en oppsummering i stua. Det ble totalt talt 50 ubestemte Myotis (sannsynligvis var alle vannflaggermus) og 57 dvergflaggermus fra kolonien i treet på Bogstad gård. Tilholdsstedet til vannflaggermusene langs Sørkedalselva ble snevret ytterligere inn i morgentimene, da samtlige ble satt på post i nærområdet til elva med flere gårder, hus og løvtrær som kunne huse kolonien. Det var sterke indisier på at kolonien hadde tilhold i et eller flere trær i et skogholt, da flere individer ble observert flyvende i samme retningen i morgentimene. Men kolonien ble ikke funnet. En natt og en morgen til, så burde vi fått den i boks, men kurset var ubønnhørlig inne i sin siste fase. Dagens foredrag av Jeroen hadde tittelen «Flaggermus i hus». Her kom han inn på hvordan man møter publikum som har flaggermus i huset sitt og som opplever dette som et problem. Det ble skissert flere forslag til løsninger til problemene rundt dette. Etterhvert vil det komme flere forslag til ulike måter å bevare kolonier i menneskebebodde hus på foreningens internettsider. Etter foredraget måtte Jeroen, Siobain Finlow Bates og Kerstin Wiesner takke for seg, og sette kurs for Sogn og Fjordane. Der skulle de oppholde seg ei uke og gjøre registreringsarbeid på flaggermus for Fylkesmannen i regi av foreningen. 

Som en praktisk del av forrige foredrag, kunne de av deltakerne som ønsket det, besøke huset med nordflaggermuskoloni. Her skulle deltakerne selv, ved hjelp av informasjon som var gitt i foredraget, vurdere hvor i huset kolonien befant seg. Blant annet skulle de se etter ekskrementer og/eller døde unger på vinduer, karmer, vegg og bakken, etter å ha funnet ut hvilken vegg som ville være mest gunstig i forhold til sol og dermed varme. 

Tilbake ved tømmerhytta sto opprydning, utsjekking og vasking på programmet. Etter at dette var gjort, samlet vi oss for siste gang for en felles avslutning. Kjell opplyste om god litteratur for de som ville øke kunnskapen sin ytterligere om flaggermus, og han demonstrerte ulike flaggermusdetektorer og opptaksutstyr, med vekt på funksjoner og pris. Hallvard avsluttet kurset offisielt, og vi mottok en rekke spontane kommentarer om at det hadde vært et vellykket, spennende og lærerikt kurs. Dermed var det mange som tok farvel og kjørte hjem, mens 10 ble tilbake for å spise middag, og forberede kommende natt. Vi hadde nemlig satt opp en storflaggermustur til Østensjøvannet i Oslo for de som hadde anledning til å være med på det. Hallvard og Kjell ledet denne turen, og etter mørkets frembrudd, ble det hørt og sett flere jaktende vannflaggermus, nordflaggermus og dvergflaggermus. Noen heldige, som oppholdt seg like ved Kjell, fikk også høre en storflaggermus som passerte over vannet.

Da vil jeg benytte anledningen til å takke alle som var med på å gjøre dette kurset så vellykket, både foredragsholdere og entusiastiske deltakere. Tusen takk og velkommen igjen til nye kurs i regi av foreningen i fremtiden! (Følg med på NZFs/flaggermusgruppas nettsider, www.zoologi.no/flmus).

Les om kurset som ble avholdt sommeren 2001.