Flaggermuskasser 

Flaggermusene kan benytte kasser både i ungeperioden (hunner kan danne en koloni i kassa og fostre opp ungene der) og i paringstiden om høsten, men størst er sannsynligheten for at ett eller noen få individer skal benytte kassa som dagtilholdssted i sommerhalvåret. Man har begrenset erfaring med kasser for flaggermus i Norge, men sannsynligvis er dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus) de mest aktuelle artene hos oss. Storflaggermus, som er en forholdsvis fåtallig art i Norge, benytter i hvert fall i utlandet i stor grad enten hulrom i trær eller kasser som dagtilholdssted.

Dvergflaggermus er en av artene som benytter flaggermuskasser. Foto: Roar Solheim.

Konstruksjon

Det finnes en rekke ulike typer av kasser for flaggermus som har blitt prøvd med varierende hell rundt om i verden. På skissen under er det angitt mål for ei kasse som er enkel å lage og som burde fungere bra for flaggermusene under våre forhold. Kassa kan gjerne lages noe høyere og med et tak som skråner forover. På tegningen under er sideveggene smalere enn front- og bakstykke, men det trenger de ikke være. Flaggermusene kommer inn gjennom en spalte på undersiden av kassa. Denne bør ikke være for bred, ellers blir flaggermusene ofte fordrevet av fugler eller de føler seg ikke trygge i kassa. Bruk ikke beis eller andre trebehandlingsmidler på kassa (i hvert fall ikke på innsiden), da mange av disse er skadelige for flaggermus. 

Kassa bør lages av tykke (25-30 mm) uhøvlete bord. Dersom man benytter høvlete bord, må overflaten gjøres ru med en grov fil, kniv eller sag slik at flaggermusene finner «fotfeste» når de skal klatre opp i og rundt inne i kassa. Dette er særlig viktig på «landingsplattformen» på undersiden av kassa. Her kan man gjerne sage 1 mm dype horisontale hakk i planken med 1 cm mellomrom. Kassa bør lages så tett som mulig (særlig rundt lokket), slik at det ikke regner inn i eller trekker i kassa. 

Opphenging

Kassene bør henges opp i trær (eventuelt på husvegg). Størst sannsynlighet for at flaggermus benytter kassene er det i områder der det er mange jaktende flaggermus om natta, men få egnete dagtilholdssteder. Dette kan for eksempel være ved våtmark eller i åpninger i løvskog.

Kassene bør henge på et solrikt sted skjermet for vind, og de bør være vendt slik at sola skinner på dem det meste av dagen. Flaggermusene liker å ha det varmt slik at de slipper å bruke energi på å holde varmen. Dersom man skal henge opp mange kasser innen et mindre område, så kan man henge flere i samme tre med ulik orientering, slik at flaggermusene kan velge den med best temperatur i. Det bør ikke være greiner eller andre hindringer nærmere enn tre meter verken foran, under eller på siden av stedet der kassa henger. Kassa bør helst henge relativt høyt, for eksempel i passende stigehøyde. Heng opp kassa ved å feste ståltråd rundt treet og kassa. Bruk biter av tørrkvist som kiler mellom ståltråd og tre. Legg en stein på lokket eller bruk ståltråd for å hindre at lokket faller av. 

Kassene bør henge relativt høyt og åpent. Foto: Jeroen van der Kooij.

Du bør sjekke kassene med jevne mellomrom. Vær forsiktig når du gjør dette - flaggermusene kan henge på undersiden av lokket. Dersom det er flaggermus i kassa, så vær svært forsiktig når du setter på lokket slik at ikke føtter eller vinger blir klemt. Ta eventuelt dyrene forsiktig ut og slipp dem inn igjen fra undersiden etter at lokket er satt på. Om ei kasse ikke bærer tegn på å bli brukt (små mørke ekskrementer inn i kassa) i løpet av noen år, så kan det lønne seg å flytte den til et nytt sted. Ikke sjekk kassene i perioden fra begynnelsen av juni til midten av august. Forstyrrelse i denne perioden kan føre til at hunnene aborterer eller forlater ungene.

Ferdig opphengt flaggermuskasse. På kassa på bildet er baksiden forlenget opp over taket. Hvis du velger denne konstruksjonen må du feste et stykke takpapp som dekker sprekken mellom taket og bakveggen, ellers renner det regnvann ned i kassa. Foto: Jeroen van der Kooij.

Flaggermuskasse sett fra undersiden. Foto: Jeroen van der Kooij.

Flaggermuskasse til bruk på husveggen

Du kan også lage et fint tilholdssted for flaggermus på din egen husvegg. Kassa lages av to treplater på henholdsvis 60x100 cm (bakvegg) og 50x100 (forvegg). Mellom de to platene skal det være et hulrom der flaggermusene kan ha tilhold. Holrommet bør være mindre i toppen (1,5 cm) enn i bunnen (2,5 cm), der åpningen er. På sidene og i toppen av kassa bør det være godt tilpassede lister som gjør kassa tett for regn og trekk. Man kan godt lage kassa av planker istedenfor treplater, men det er viktig at den blir tett. I begge tilfeller bør det være relativt tykt treverk. 

Bakveggen bør lages av uhøvlete, rue materialer, slik at flaggermusene lett kan lande på og klatre opp i kassa. Bakveggen kan eventuelt droppes helt, dersom husveggen kassa skal henge på er av en slik type at flaggermusene lett kan klatre på den. Bakveggen bidrar imidlertid også til å forhindre at urin fra flaggermusene setter flekker på veggen. 

Kassa bør ikke settes inn med trebehandlingsmidler som beis eller maling, særlig ikke på innsiden der flaggermusene skal ha tilhold. Det kan eventuelt brukes giftfrie og luktsvake midler på utsiden. Dersom man lager kassa av materialer fra lerketre, vil den holde i mange år selv om den ikke settes inn med trebehandlingsmidler. 

Kassa kan henges opp på alle typer bygg, f.eks. bolighus, hytter og industribygg. På samme måte som for den andre kassetypen over, bør kassa henges opp åpent og soleksponert på bygningens sørside, gjerne relativt høyt. Det er fint om det er et takskjegg som beskytter kassa for regn. For å unngå at ekskrementer fra flaggermusene skal lage flekker eller være til sjenanse på annen måte, bør ikke kassa henges opp over et vindu eller ei dør. Det er flere arter som kan benytte seg av ei slik kasse, bl.a. dvergflaggermus, nordflaggermus og skjeggflaggermus. 

Det er foreløpig få som har hengt opp kasser for flaggermus i Norge, og vi vet derfor relativt lite om i hvilken grad slike kasser vil bli brukt av flaggermus hos oss. Sørover i Europa har man imidlertid gode erfaringer med slikt arbeid. Det er også kjent flere tilfeller av at flaggermus har benyttet vanlige småfuglkasser i Norge (i første rekke brunlangøre (langøreflaggermus)), men dette forekommer nok i relativt liten grad. 

NZFs flaggermusgruppe vil gjerne høre om dine erfaringer med flaggermus i kasser, enten kassene er spesiallaget for flaggermus eller vanlige småfuglkasser. Dette gjelder særlig hvis du har hatt ynglende flaggermus i kasse. Du kan kontakte oss på e-post flaggermus # zoologi.no.

Ferdiglagde kasser

Hvis man ikke ønsker å lage sine egne flaggermuskasser, kan man få kjøpt ferdiglagde kasser fra firmaer i utlandet. Disse kassene er gjerne produsert av en blanding av sagflis, betong og leire («trebetong»). Flere av disse typene har vist seg å være svært velegnede for flaggermus. Disse kassene blir imidlertid ganske dyre når man inkluderer fraktomkostninger. Skal du bare ha én eller to kasser rundt huset kan dette likevel være et svært godt alternativ, ettersom disse kassene holder lenge og flere av typene har vist seg å være svært populære blant flaggermus. Flere firmaer lager både kasser til å henge i trær og for opphenging på eller innbygging i husvegger. 

Schwegler er den største og mest kjente produsenten av flaggermuskasser. Du kan kjøpe kasser fra dem direkte eller blant annet fra Bird + Garden Care i Danmark eller Alana Ecology/Bat Bazaar i England. Sistnevnte har også andre litt billigere kassetyper i tre. Andre produsenter er blant annet Strobel og Hasselfeldt. Norske Hagevenn selger en flat kasse laget av et keramisk materiale for utvendig opphenging på vegg. 

Store flaggermuskasser av trebetong produsert av Schwegler. Den til høyre, med svært tykke vegger, er beregnet på overvintrende flaggermus. Foto: Jeroen van der Kooij.

Mindre kasser i trebetong produsert av Schwegler. Foto: Jeroen van der Kooij.

Du finner mer informasjon om flaggermuskasser i bl.a.:

Dietz, M. & Weber, M. 2001. Baubuch Fledermäuse. Eine Ideensammlung für fledermausgerechtes bauen. Bundesamt für Naturschutz, Bonn. (CD-ROM).

Stebbings, R. E. & Walsh, S. H. 1991. Bat boxes. A guide to the history, function, construction and use in the conservation of bats. The Bat Conservation Trust, London. 25 s.