Den gamle låvebygningen der flaggermusene ble funnet. Foto: Merete Landsgård. 

Under byggearbeid i en gammel låvebygning i Stavanger 8. februar 2007, ble det gjort et oppsiktsvekkende funn. Da man tok ut et gammelt vindu fra en murvegg, myldret det flaggermus ut av et hulrom i veggen. De overraskede snekkerne fikk puttet noen av dem tilbake i veggen, mens en del andre var så aktive at de midlertidig ble satt i en lukket pappeske. Det hadde vært mye støy i forbindelse med skiftet av vinduet, så dyrene hadde trolig hatt god tid til å våkne opp. Esken med de 50 flaggermusene ble satt opp på et kaldt og stille loft for at dyrene skulle roe seg og gå tilbake i dvale. Noen dager senere ble dyrene, som da lå i dvale i ei klynge i esken, plassert tilbake inne i veggen. Forhåpentligvis vil både disse og de øvrige flaggermusene i bygningen nå kunne gjennomføre en uforstyrret og vellykket overvintring i bygningen. 

Flaggermusene etter at de er flyttet tilbake inn i veggen. Foto: Merete Landsgård.

Et dødt individ (sannsynligvis klemt i hjel da vinduet ble skiftet) er undersøkt av NZFs flaggermusgruppe. Dette viste seg å være ei dvergflaggermus. De øvrige flaggermusene er ikke artsbestemt i detalj, men det er all grunn til å tro at disse er av samme art. 

Flaggermusinteresserte i Norge har lenge undret seg over hvor dvergflaggermusene gjør av seg om vinteren. Det har vært spekulert i om hele eller deler av bestanden kunne trekke ut av landet. Vinterundersøkelser av en rekke gruver, grotter og bunkere i Norge har gitt mange funn av andre flaggermusarter, men aldri av dvergflaggermus. Arten er imidlertid registrert aktiv både svært seint om høsten og tidlig om våren. Et tilfelle i begynnelsen av desember 1985 står i en særstilling. Da inntok snaue 3000 dvergflaggermus et hus i Forsand i Rogaland. De fleste dyrene ble gasset i hjel. Omstendighetene rundt funnet er noe uklare. Det er sannsynlig at disse dyrene hadde til hensikt å overvintre i området/regionen, men man vet ikke hvor overvintringen eventuelt ville ha funnet sted. Kanskje hadde dyrene blitt forstyrret i sitt egentlige overvintringskvarter før de dukket opp i huset i Forsand, og kanskje var dette huset bare et midlertidig oppholdssted. Det kan heller ikke helt utelukkes at dyrene ville ha trukket ut av landet, men dette virker lite sannsynlig.

Da det ikke er kjent funn av dvergflaggermus i dvale midt på vinteren i Norge tidligere, er funnet i Stavanger dermed det endelige beviset på at arten overvintrer i landet vårt. Sportegn på stedet tyder på at bygningen er benyttet gjennom flere år.

Dvergflaggermus liker seg i trange hulrom, både sommer og vinter. Bildet er fra en sommerkoloni. Foto: Roar Solheim. 

Stavanger kommune, som eier bygningen, ønsker å legge best mulig tilrette for at flaggermusene skal kunne benytte stedet som overvintringslokalitet også i kommende år. Det skal dermed bli spennende å se hva som skjer i årene som kommer. Det totale antallet flaggermus i bygningen overstiger trolig 200, og dette er dermed den største konsentrasjonen av overvintrende flaggermus som er kjent fra Norge. Det er dermed ekstra viktig å ta godt vare på den. Kommunen og NZFs flaggermusgruppe har hatt løpende kontakt etter at flaggermusene ble oppdaget, og flytteoperasjonen ble gjennomført i samråd med flaggermusgruppa. Vi vil også bidra til at den videre forvaltningen av lokaliteten blir best mulig. 

Stavanger og andre deler av Sørvestlandet har det mildeste vinterklimaet i Norge. Flaggermus som tilbringer vinteren her har trolig kort dvaleperiode, da det er aktive insekter å jakte på både seint om høsten og tidlig om våren. Fra utlandet er det kjent at «dvergflaggermus» er hardføre og kan overvintre på lokaliteter med lave temperaturer. De er også regelmessig aktive gjennom vinteren, selv i kaldt vær (det meste av denne informasjonen gjelder riktignok det vi i dag vet er en annen nært beslektet art, tusseflaggermus P. pipistrellus). Det er mulig at dvergflaggermusene om høsten trekker ut til kystområder med milde vintre, slik som Stavanger. Der kan de dra nytte av mulighetene det milde klimaet gir for å jakte på insekter seint om høsten og tidlig om våren. Det er svært mye vi ikke vet om dvergflaggermusas vinterøkologi, og det er et stort behov for mer kunnskap om hvor den overvintrer. 

Dvergflaggermusa er Norges minste flaggermusart. Foto: Jeroen van der Kooij.