Bredøre ikke utdødd likevel!

 
Norsk Zoologisk Forenings flaggermus-
gruppe

>Startsiden
Fakta om flaggermus
Flaggermus i hus
Har du funnet flaggermus?
Flaggermusmottaket
Hvordan observere flaggermus
Vern av flaggermus

Aktiviteter

Kontaktpersoner
Spørsmål og svar
Vil du vite mer?
Fotogalleri
 
Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside
 


Bredøre i Larvik 15.01.2008. Foto: Tormod Røed (dette bildet kan benyttes fritt dersom fotograf oppgis - dette gjelder ikke øvrige bilder).

Det er ikke hverdagskost å finne en pattedyrart som man har trodd var utdødd i Norge. Bredøre (bredøreflaggermus; Barbastella barbastellus) er i historisk tid kun funnet fire ganger tidligere i Norge: i 1896, 1911, 1913 og 1949. Man betrakter ofte en art som utdødd dersom det er 50 år eller mer siden siste registrering, forutsatt at man har lett etter arten i de områdene der den tidligere fantes. Ved overgangen til det nye årtusenet måtte dermed bredøre anses som utdødd i Norge. Alle tidligere funn var fra området Drammen-Oslo, og det er gjort en del registreringsarbeid i dette området de siste tiårene for å forsøke å finne arten.


Bredøre konservert på Naturhistorisk Museum, Oslo. Foto: Jeroen van der Kooij.

Den 15. januar 2008 ble imidlertid en bredøre oppdaget i en tunnel i Larvik kommune i Vestfold. Stedet ble først undersøkt av Roy Myrland, som sammen med Tor Kristensen er svært opptatt av lokalmiljøet i Larvik (se deres egne nettsteder: www.paaneset.no og www.istavern.no). Da Myrland oppdaget at det var flaggermus i vinterdvale i tunnelen, tok han kontakt med Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe. Magne Flåten, Tormod Røed og Håkon Skjauff fra flaggermusgruppa i Vestfold dro sammen med disse to og noen andre på en ny befaring. Det var under denne undersøkelsen av tunnelen at bredøren ble funnet. Den ble oppdaget og gjenkjent av Tormod Røed og Magne Flåten.

Stedet der bredøren ble funnet er sterkt utsatt for forstyrrelser fra mennesker, og dette er årsaken til at nyheten offentliggjøres først nå. Det ble også funnet flaggermus av fire andre arter i tunnelen: brunlangøre (langøreflaggermus), nordflaggermus, vannflaggermus og skjegg- eller skogflaggermus (brandtflaggermus). Flaggermusgruppa arbeider nå for å beskytte flaggermusene ved å sette inn et vinterstengt gitter i tunnelåpningen. Dette vil sikre at dyrene kan gjennomføre dvalen kommende vintre uten å bli forstyrret.


Leveområdet nær funnstedet. Foto: Jeroen van der Kooij.

 


Bredøre (bildet er ikke fra Norge). Foto: Jeroen van der Kooij.

Truet art 

Bredøre har hatt en sterk tilbakegang mange steder i Europa. Den er listet som Sårbar på den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCNs rødliste. I Sverige er den listet som Sterkt truet og i Danmark som Sjelden. Bredøre lever nærmest utelukkende av små nattsommerfugler og har dermed trolig den smaleste næringsnisjen av alle flaggermusarter i Europa. Ødeleggelse av artens leveområder (gammel skog med mange trær med løs bark og andre hulrom) har trolig betydd mest for den sterke tilbakegangen. I østlige deler av Europa finnes det større bestander av arten.



Bredøre (bildene er ikke fra Norge). Foto: Jeroen van der Kooij.

Ukjent utbredelse 

Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe har de siste 15 årene bidratt sterkt til at vår kunnskap om flaggermusenes utbredelse og bestandsstatus har økt. Som dette funnet viser er det imidlertid fortsatt mye vi ikke vet. Bredøre er ikke enkel å registrere med ultralyddetektor og kan lett bli oversett ved slike registreringer. Dette har nok bidratt til at arten i den siste nasjonale rødlista er listet i kategorien Datamangel og ikke som utdødd.

Rester etter bredøre er funnet i Dollsteinhola på Sunnmøre. Beinrestene stammet formodentlig fra en varmere periode ca. 3600-4400 år før nåtid, men funnet viser at arten har hatt en videre utbredelse enn den kjente forekomsten rundt Oslofjorden skulle tilsi. Forekomster andre steder i landet i dag kan ikke utelukkes.

NZFs flaggermusgruppe vil gjerne ha opplysninger om tilhold av flaggermus både sommer og vinter. 

 
Bredøre i vinterdvale (bildet er ikke fra Norge). Foto: Kjell Isaksen.

«Vennligst ikke forstyrr - jeg er i dvale»

Bredøren i Larvik var i vinterdvale da den ble funnet. Flaggermus som overvintrer i Norge greier seg gjennom den insektfattige vinteren ved å gå i dvale. De oppsøker kjølige og gjerne fuktige steder der de kan la kroppstemperaturen synke ned til bare et par varmegrader. Hjerterytmen og pustefrekvensen blir også kraftig redusert. På sparebluss klarer de seg med små fettreserver gjennom hele vinteren. Dette i motsetning til for eksempel en bjørn, som har vintersøvn og en kroppstemperatur som er bare noen få grader lavere enn den vanlig. Bjørnen må spise seg stor og feit før den kan gå i hi. Flaggermus kan komme ut av dvalen når omgivelsestemperaturen endrer seg, for å drikke eller for å pare seg. Oppvåkningsprosessen tærer imidlertid på de små fettreservene de har. For at de skal komme seg gjennom en lang vinter, er det viktig at oppvåkninger ikke skjer for ofte. Det er derfor viktig at man ikke forstyrrer flaggermus i overvintringskvarterene.

Mer informasjon om bredøre

Norsk Zoologisk Forening (faktaark rødlisterapport 1998)  

Norsk Zoologisk Forening (kort faktaark)

IUCN (faktaark, European Mammal Assessment 2007) 

Den svenske Artdatabanken (faktaark)  

Artsdatabanken i Norge (rødlistebasen) 

 

 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Siden ble sist endret 9. januar 2010 av Kjell Isaksen