|

Bredøre i Larvik 15.01.2008. Foto: Tormod
Røed (dette bildet kan benyttes fritt dersom fotograf oppgis - dette
gjelder ikke øvrige bilder).
Det er ikke hverdagskost å finne en pattedyrart som man
har trodd var utdødd i Norge.
Bredøre (bredøreflaggermus; Barbastella barbastellus) er i historisk tid
kun funnet fire ganger tidligere i Norge: i 1896, 1911, 1913 og 1949. Man
betrakter ofte en art som utdødd dersom det er 50 år eller mer siden
siste registrering, forutsatt at man har lett etter arten i de områdene
der den tidligere fantes. Ved overgangen til det nye årtusenet måtte dermed
bredøre anses som utdødd i Norge. Alle tidligere funn var fra
området Drammen-Oslo, og det er gjort en del registreringsarbeid i dette
området de siste tiårene for å forsøke å finne arten.

Bredøre konservert på Naturhistorisk Museum,
Oslo. Foto: Jeroen van der
Kooij.
Den 15. januar 2008 ble imidlertid en bredøre oppdaget i en tunnel i Larvik kommune i Vestfold. Stedet ble først
undersøkt av Roy Myrland, som sammen med Tor Kristensen er svært opptatt
av lokalmiljøet i Larvik (se deres egne nettsteder: www.paaneset.no
og www.istavern.no).
Da Myrland oppdaget at det var flaggermus i vinterdvale i tunnelen, tok
han kontakt med Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe. Magne Flåten,
Tormod Røed og Håkon Skjauff fra flaggermusgruppa i Vestfold dro sammen
med disse to og noen andre på en ny befaring. Det var under denne
undersøkelsen av tunnelen at bredøren ble funnet. Den ble
oppdaget og gjenkjent av Tormod Røed og Magne Flåten.
Stedet der bredøren ble funnet er sterkt
utsatt for forstyrrelser fra mennesker, og dette er årsaken til at
nyheten offentliggjøres først nå. Det ble også funnet flaggermus av
fire andre arter i tunnelen: brunlangøre (langøreflaggermus), nordflaggermus,
vannflaggermus og skjegg- eller skogflaggermus (brandtflaggermus). Flaggermusgruppa arbeider nå for å beskytte
flaggermusene ved å sette inn et vinterstengt gitter i tunnelåpningen.
Dette vil sikre at dyrene kan gjennomføre dvalen kommende vintre uten å
bli forstyrret.

Leveområdet nær funnstedet. Foto: Jeroen
van der Kooij.

Bredøre (bildet er ikke fra Norge). Foto:
Jeroen van der Kooij.
Truet art
Bredøre har hatt en sterk tilbakegang mange
steder i Europa. Den er listet som Sårbar på den internasjonale
naturvernorganisasjonen IUCNs rødliste. I Sverige er den listet som Sterkt
truet og i Danmark som Sjelden. Bredøre lever
nærmest utelukkende av små nattsommerfugler og har dermed trolig den
smaleste næringsnisjen av alle flaggermusarter i Europa. Ødeleggelse av
artens leveområder (gammel skog med mange trær med løs bark og andre
hulrom) har trolig betydd mest for den sterke tilbakegangen. I østlige
deler av Europa finnes det større bestander av arten.


Bredøre (bildene er ikke fra Norge). Foto: Jeroen
van der Kooij.
Ukjent utbredelse
Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe har de siste
15 årene bidratt sterkt til at vår kunnskap om flaggermusenes utbredelse
og bestandsstatus har økt. Som dette funnet viser er det imidlertid
fortsatt mye vi ikke vet. Bredøre er ikke enkel å registrere
med ultralyddetektor og kan lett bli oversett ved slike registreringer.
Dette har nok bidratt til at arten i den siste nasjonale rødlista er
listet i kategorien Datamangel og ikke som utdødd.
Rester etter bredøre er funnet i
Dollsteinhola på Sunnmøre. Beinrestene stammet formodentlig fra en
varmere periode ca. 3600-4400 år før nåtid, men funnet viser at arten
har hatt en videre utbredelse enn den kjente forekomsten rundt Oslofjorden
skulle tilsi. Forekomster andre steder i landet i dag kan ikke utelukkes.
NZFs flaggermusgruppe vil
gjerne ha opplysninger om tilhold av flaggermus både sommer og
vinter.
|

Bredøre i vinterdvale (bildet er ikke fra
Norge). Foto: Kjell Isaksen.
«Vennligst ikke forstyrr - jeg er
i dvale»
Bredøren i Larvik var i
vinterdvale da den ble funnet. Flaggermus som overvintrer i Norge
greier seg gjennom den insektfattige vinteren ved å gå i dvale. De
oppsøker kjølige og gjerne fuktige steder der de kan la
kroppstemperaturen synke ned til bare et par varmegrader.
Hjerterytmen og pustefrekvensen blir også kraftig redusert. På
sparebluss klarer de seg med små fettreserver gjennom hele
vinteren. Dette i motsetning til for eksempel en bjørn, som har
vintersøvn og en kroppstemperatur som er bare noen få grader
lavere enn den vanlig. Bjørnen må spise seg stor og feit før den
kan gå i hi. Flaggermus kan komme ut av dvalen når
omgivelsestemperaturen endrer seg, for å drikke eller for å pare
seg. Oppvåkningsprosessen tærer imidlertid på de små
fettreservene de har. For at de skal komme seg gjennom en lang
vinter, er det viktig at oppvåkninger ikke skjer for ofte. Det er
derfor viktig at man ikke forstyrrer flaggermus i
overvintringskvarterene. |
Mer informasjon om bredøre
Norsk Zoologisk Forening
(faktaark rødlisterapport 1998)
Norsk Zoologisk Forening (kort
faktaark)
IUCN
(faktaark, European Mammal Assessment 2007)
Den
svenske Artdatabanken (faktaark)
Artsdatabanken
i Norge (rødlistebasen)
|