Hvem er NZFs flaggermusgruppe?

Flaggermusgruppa er en arbeidsgruppe under Norsk Zoologisk Forening (NZF) som samler noen av foreningens flaggermusinteresserte. Gruppa har foreløpig relativt få medlemmer, men de fleste deltar aktivt i registreringer og andre aktiviteter i gruppas regi. I tillegg er det en rekke personer som deltar på enkelte av gruppas aktiviteter, særlig registreringer i gruver på vinterstid. 

Pr. september 2003 har gruppa 29 medlemmer. Følgende personer er med i den sentrale styringsgruppa: Hallvard Elven, Siobain Finlow-Bates, Kjell Isaksen, Mette Klann, Jeroen van der Kooij, Kjell Magne Olsen, Kari Rigstad, Trude Starholm, Christine Sunding og Per Ole Syvertsen. 

Flaggermusgruppas innsats har så langt primært vært rettet mot å kartlegge de ulike artenes geografiske utbredelse i Norge, samt overvåking av vinterbestanden i utvalgte gruvesystemer. Foreløpig er det gjort lite for å studere økologiske aspekter.

 
Sommerregistreringer

Under sommerregistreringene baserer gruppa seg først og fremst på artsbestemmelse av flaggermus som er på insektjakt. Ved hjelp av spesielle instrumenter, kalt «flaggermusdetektorer» eller «ultralyddetektorer», kan de fleste norske artene med noe erfaring skilles på grunnlag av frekvens og pulsrytme. Atferdsmessige forskjeller i fluktvis er også til hjelp i artsbestemmelsen. I tillegg kan man gjøre opptak av lyden for seinere analyse på datamaskin.

Bruk av ultralyddetektor gjør det mulig å studere flaggermus mens de jakter etter insekter om natta. (Foto: Kjell Isaksen).

Siden 1994 har medlemmer av NZFs flaggermusgruppe utført registreringer sommerstid, med støtte fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger, i en rekke fylker. Lista under er ikke komplett, og i noen tilfeller har ikke arbeidet blitt utført i regi av NZFs flaggermusgruppe, men av det firma/institusjon som vedkommende medlem jobber for. Det har også blitt utført registreringer med støtte fra en del enkeltkommuner, bl.a. i Voss i 2003 og Nøtterøy i 2004.

Registreringer gjort til og med sommersesongen 1995 er, sammen med annen eldre informasjon, oppsummert i rapporten Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge (Olsen 1996). De senere registreringene er oppsummert i fylkesvise statusrapporter (Rinden 1997; Olsen og Syvertsen 1998; Isaksen 2001, 2003; Michaelsen m.fl. 2003; Syvertsen m.fl. 2004).

Mye spennende er kommet ut av registreringene, men en har likevel bare begynt å danne seg et bilde av utbredelsen for de ulike artene, og da først og fremst i deler av Sør-Norge. Nordflaggermus er den vanligste arten de fleste steder, og den er også en av de letteste å påvise. Vannflaggermus og dvergflaggermus er også blant de vanligere artene i deler av Sør-Norge. Storflaggermus har sterke ekkolokaliseringssignaler og kan registreres på ganske langt hold. Den er imidlertid fåtallig og det er ikke registrert yngling av denne arten i Norge. Skimmelflaggermus på insektjakt kan være vanskelig å artsbestemme med sikkerhet, da lyden iblant kan forveksles med nordflaggermus (og iblant også storflaggermus). Det er ikke mulig å skille skjeggflaggermus fra skogflaggermus (brandtflaggermus) på lyden; kun små bygningsmessige forskjeller som må studeres på dyr man har i hånd gjør en sikker artsbestemmelse mulig. Ubestemte skjegg- eller skogflaggermus (eventuelt ubestemte Myotis-arter der man ikke kan utelukke vannflaggermus) påvises det en del av. Skjegg- og skogflaggermus er arter som ofte jakter langs skogsbilveier, stier og i åpninger i skog – altså andre habitater enn der man vanligvis finner nord- og vannflaggermus.

Artsbestemmelse av enkelte arter flaggermus krever studier med lupe. 
(Foto: Jeroen van der Kooij).

For å dekke et helt fylke i løpet av noen hektiske uker må det settes grenser for hvor lenge en kan lete på utvalgte lokaliteter, og dette gjenspeiles nok delvis i de relativt få funnene vi gjør av ubestemte skjegg- eller skogflaggermus. En annen art som blir underrepresentert i registreringene er brunlangøre (langøreflaggermus). Dette på grunn av den korte rekkevidden på ropene denne arten utstøter (maksimalt 5 m), hvilket gjør at de vanskelig lar seg fange opp ved hjelp av flaggermusdetektor. Imidlertid har undersøkelse av kirkeloft og -tårn på dagtid avslørt denne artens tilstedeværelse mange steder. Gruppa har hatt gode resultater med denne metoden under registreringene bl.a. i Vestfold og Hordaland.

Undersøkelse av kirker kan være en effektiv måte å påvise forekomst av brunlangøre på. Her er en liten koloni funnet på et kirkeloft. Foto: Kjell Isaksen.

 
Vinterregistreringer

Allerede den første vinteren gruppa eksisterte (1991/92) ble flere gruver i Oslo og Akershus og i nabofylkene besøkt, men systematiske registreringer ble ikke gjort. Etter å ha brukt et par vintre på å lokalisere gruver og gjøre oss fortrolige med flaggermusartene slik de ses når de henger i dvale, har vi siden vintersesongen 1995/96 gjort systematiske tellinger i rundt 30 gruver i Oslo og Akershus og tilstøtende deler av Oppland og Buskerud. Tellingene gjøres i en avgrenset periode (januar-februar), for å få et mest mulig sammenlignbart materiale fra år til år. Innsatsen (antall gruver som har blitt undersøkt) har vært noe redusert siden sesongen 2000/2001. I en gruve i Oslo har det i flere år blitt gjennomført ukentlige tellinger i perioden oktober-mai. Alle tellingene er utført på frivillig, ulønnet basis.

En nordflaggermus er funnet i en av gruvene som flaggermusgruppa driver overvåkning i. (Foto: Jeroen van der Kooij).

Fem arter er påvist i forbindelse med dette arbeidet: vannflaggermus, skjeggflaggermus, skogflaggermus (brandtflaggermus), nordflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Det er fremdeles uvisst hvor majoriteten av norske dvergflaggermus tilbringer vinteren, og kun noen få vinterfunn av denne arten er gjort (på Sørvestlandet). Skimmelflaggermus antas å overvintre i bygninger, og er funnet i slike fra begynnelsen av vintersesongen, mens dyrene ennå er aktive.

Tabellen viser noen av resultatene fra vårt overvåkningsprosjekt på overvintrende flaggermus. Gruvenes lengde og beskaffenhet varierer betraktelig.

1995/96

1996/97

1997/98

1998/99

1999/2000

Antall gruver besøkt

33

29

31

31

 34

Antall gruver med flaggermus

24

21

25

24

 29