Standarder for Fauna

Momenter for forfattere

Rettigheter etc.

• Ved å sende inn manuskript til Fauna, samtykker forfatteren i at artikkelen også kan publiseres på NZFs Internettsider dersom NZF måtte ønske det.
• Forfatteren plikter å avklare eventuelle rettigheter knyttet til illustrasjoner og fotografier som sendes inn sammen med manuskriptet. Dette skal inkludere NZFs rett til å publisere illustrasjonene/fotografiene i tilknytning til angjeldende artikkel på NZFs Internettsider.
• Fauna gir ikke forfattere "særtrykk", men en forfatter får normalt 10 gratis eksemplarer av Fauna automatisk tilsendt. Disse må deles med eventuell medforfatter. Dersom det er tre elle flere forfattere gis det 12 gratiseksemplarer.

Generelt/Innhold

• Hele artikkelen skal ligge i ett dokument. Forfatteromtaler legges først, sammen med forfatternes adresser. Tabeller samt figur-, tabell- og billedtekster legges til slutt. Det øvrige i "naturlig" rekkefølge.
• Alle faunistiske artikler, eller artikler som på en eller annen måte er knyttet til en eller flere konkrete lokaliteter i Norge, skal ledsages av et enkelt Norgeskart med plott. Kartet produseres av redaktøren, men det må fremgå av artikkelen eller som en tilleggsopplysning hvor stedet er - helst med UTM-referanse.
• Stort sett enhver konkret observasjon av en art skal omtales med dato, lokalitetsnavn, kommune, eventuelt fylke, og UTM-referanse (WGS 84; "blått rutenett").
• Mellomtitler ("kapitteloverskrifter" underveis i teksten) settes i fete typer, tett på avsnittet under, med bare ett linjeskift over og uten punktum til slutt. Det skal fortrinnsvis bare være ett nivå av mellomtitler, til nød to.

«Faglige» aspekter

• Vitenskapelig navn skal i prinsippet alltid inkluderes i artikkelens tittel (både på norsk og engelsk) så sant artikkelen dreier seg om en eller noen få arter. Autor og årstall skal ikke nevnes i tittelen.
• Vitenskapelig navn skal nevnes igjen første gang arten nevnes i selve artikkelen (både på norsk og engelsk, inkludert sammendraget). Her skal både autor og årstall tas med for de fleste organismer utenom velkjente norske pattedyr og fugler.
• Vitenskapelig slekts- og artsnavn (men ikke autor) settes i kursiv, med unntak av i kursivert tekst (f.eks. billedtekst) der den skal stå i antikva (uten kursiv). Det samme gjelder for "sp." og "spp.". Vitenskapelige navn skal stå uten parentes. Navn på familienivå eller høyere skal ikke kursiveres.

• Det første avsnittet i større artikler bør ha et preg som gir leseren et allment overblikk og fungerer som en god innledning til artikkelen. En slik innledning bør ikke være for lang, 100-150 ord er passe. Det er imidlertid ikke ønskelig med en ren "ingress" som bare presenterer ting som siden blir mer eller mindre eksakt gjengitt.

Teksten

• Avsnitt lages ikke med blank linje, men med linjeskift og ett tabulatorinnrykk. Pass på at dette ikke blir automatisk innrykkede avsnitt, men tabulator.
• Det er en stor fordel om man unngår å bruke ymse spesialformatteringer i Word, så som luft foran linjer, innrykkede avsnitt, automatiske kulepunkter (bruk heller stjerner: *) og så videre.
• Forklar spesielle faguttrykk første gang de brukes.
• Unngå generelt å bruke forkortelser.
• Litteraturhenvisninger skal gjøres uten komma mellom forfatter og årstall, og med komma (ikke semikolon) mellom flere henvisninger etter hverandre. Forfatternavnet skal være i kapiteler (i Word: trykk ctrl-shift-k), og ved to forfattere skal "og" brukes, ikke "&".
• Forkortelsen "m.fl." (uten mellomrom) skal brukes, ikke "et al.". I eventuelle litteraturhenvisninger i engelsk figurtekst skal "et al." brukes. Dette skal ikke kapiteleres.
• "Personlig meddelelse" (opplysning som ikke fremkommer fra litteratur) skal skrives slik: "… Ole Olsen (pers. medd.) hevder at …" eller "… hevdes det (Ole Olsen, pers. medd.)." Fornavnet skal altså skrives fullt ut, og det skal være komma mellom navnet og "pers. medd." dersom hele henvisningen står inne i en parentes.
• Ord skal aldri deles med bindestrek (verken myk, hard eller automatisk), selv om det fyller ut linjene bedre.
• Spesialtegn (greske bokstaver, promilletegn, 1/2, hann-/hunntegn osv.) kan brukes i den utstrekning det er nødvendig, men det kan skape problemer i overgang mellom oppsett og trykking. Vurder derfor om det mulig å unngå dette (skriv f.eks. rett og slett "mikrometer", "promille" og "1,5"). Opplys alltid redaksjonen når spesialtegn er brukt.

Litteraturlisten

• Skal hete "litteratur", ikke "referanser".
• Sett den opp med "hengende innrykk" og uten blanke linjer mellom.
• Ved to eller flere forfattere skal "og" brukes, ikke "&".
• Forfatternavn, både i tekst og liste, skal være i kapiteler, inkludert ordet "og" mellom nest siste og siste, men ikke "m.fl.".
• Det skal være punktum, ikke kolon, etter årstallet.
• Forfatternes fornavn forkortes med punktum. Flere fornavn hos en forfatter skal settes uten mellomrom.
• Etter tittelen på artikkel/rapport/verk, og før øvrige opplysninger om tidsskriftsnavn, forlag e.l., skal det settes en kort strek med ett mellomrom på begge sider.
• For tidsskrifter skal tidsskriftnavnet kursiveres, mens for bøker og selvstendige rapporter skal tittelen kursiveres.
• Tidsskriftstitler forkortes gjennomført etter gjeldende internasjonale standarder.
• Kapitler i eller deler av en bok refereres slik: 
  Meidell, B.A. 1979. Norwegian myriapods: some zoogeographical remarks. S. 195-201 i: Camatini, M. (red.). Myriapod biology. - Academic Press, London. (456 s.)
• Heftenummer skal med i den grad det kan fremskaffes, også dersom det ikke er mulig å gjennomføre konsekvent, og settes i parentes etter volum/bind/årgang.
• For rapporter og bøker skal, så langt det er mulig å framskaffe, totalt antall sider angis i parentes til slutt i referansen. Dette skal angis som et enkelt tall, ikke som et intervall.
• Internettsider siteres på tilsvarende måte som skriftlige kilder, med forfatter/institusjon, årstall, tittel på artikkelen og utgiver. Dessuten skal komplett nettadresse og dato for nedlasting av siden tas med. Generelt skal alltid skriftlige kilder forsøkes fremskaffet framfor nettsider. Når Internett-kilder benyttes, må det være på nettsteder med lang levetid og høy vitenskapelig kvalitet. Følgende er eksempler på oppsett i litteraturlisten:
  Luna, S.M. 2007. Gadus morhua. Atlantic cod. - Fishbase. www.fishbase.org/Summary/speciesSummary.php?ID=69&genusname=Gadus&speciesnam
  e=morhua. Lastet ned 20.11.2007.
  Nettverk for Miljølære 2007. Artstre. Pyntekrabbe. - Nettverk for Miljølære. www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2779. Lastet ned 15.08.2007.
  

Tabeller og figurer

• Illustrasjonsfotos som det ikke henvises til i teksten, skal ikke ha figurnummer. Men det skal lages fullstendige (helst forholdsvis korte, men med engelsk oversettelse) som forteller hva bildet viser.
• Tabeller samt tabell-, figur- og billedtekster skal samles til slutt i dokumentet.
• Tabeller skal være satt opp med en tabulator mellom hver kolonne, ikke med kun mellomromstastetrykk mellom kolonnene. Kompliserte tabeller kan settes opp med tabellfunksjonen i Word, men det beste er tabulatorer.
• Ordene "figur" og "tabell" skal alltid skrives fullt ut og med stor forbokstav, både i den løpende teksten og i figur-/tabelltekster; i sistnevnte skal "Figur x." og "Tabell x." skrives med uthevede bokstaver.
• Fotograf/illustratør nevnes til slutt i billedteksten etter punktum slik: "...billedtekst. Foto: Christian Steel." Fotograf/illustratør skal også nevnes selv om vedkommende er forfatter. Dersom samme person står bak alle fotografier/illustrasjoner i en artikkel, nevnes dette samlet ved første foto/illustrasjon slik: "...billedtekst. Alle fotos: Christian Steel."
• Figur- og tabelltekster skal skrives på både norsk (kursiv) og engelsk (vanlig). Dessuten skal figurer og (i den grad det er mulig) tabeller skal tilrettelegges slik at de også kan forstås av engelskspråklige. Dette gjelder også smånotiser, men ikke bokanmeldelser o.l.
• Dersom bilder leveres ferdig scannet (fortrinnsvis lagret på CD; ikke send store filer pr. e-post!), må de være scannet på en rimelig god scanner og tilfredsstille følgende krav: * 300 dpi for gråtone- og fargebilder * 600 dpi for strektegninger * 105 mm bredde (forfatterbilder 29 x 23 mm).
• Fotografier bør være i farger, og figurer kan være i farger der det er egnet.
  

Sammendrag

• Det skal foreligge et sammendrag på engelsk, med tittelen "Summary" (ikke "English summary").
• Først i sammendraget skal korrekt referanse til artikkelen settes opp (jf. standard for litteraturliste). Dette inkluderer med andre ord en god oversettelse av selve tittelen fra norsk til engelsk.
• Sammendraget bør være kvalitetssikret av en engelskspråklig person. Gi beskjed dersom dette ikke er tilfelle.

Omslagsillustrasjoner

• Vi forsøker å få omslagene til "Fauna" til å gjenspeile innholdet i et hefte. Vi ber derfor forfattere som har fotografier eller annet illustrasjonsmateriell av høy kvalitet som det kan være aktuelt å benytte på omslaget i tilknytning til en spesiell artikkel om å ta kontakt med redaktøren i god tid.
• Også fotografer om ikke leverer noen spesiell artikkel oppfordres til innsendelse av fotografier og annet illustrasjonsmateriell til vurdering for bruk på tidsskriftets omslag. Materiellet bør være i høydeformat. Bruk av illustrasjoner i "Fauna" honoreres ikke.

Forfatteromtale

• Forfatteromtale med bilde skal ledsage alle artikler. Det forutsettes at forfatteren(e) selv produserer (utkast til) dette og fremskaffer foto(s). Se for øvrig egen instruks.
• Fotografi(er) skal være med.
• Språket i forfatteromtalen skal være norsk (bokmål eller nynorsk), selv om artikkelen er på svensk eller dansk. Om nødvendig kan redaksjonen oversette fra svensk eller dansk.
• Maksimum 80 ord hvis det er kun én forfatter. Ved to forfattere, maksimum 40 ord på hver. Ved flere forfattere bør lengden reduseres ytterligere. Det vil også være rimelig at perifere medforfattere får en nokså kort omtale.
• Begynn gjerne med navn, og deretter fødselsår i parentes.
• Fortsett med faglig tittel (cand.scient., dr.scient. osv...) med årstall i parentes for oppnådd grad og fagområde; gjerne oppgavens tittel dersom denne er relevant. Forfattere med helt annen faglig bakgrunn enn biologi-relatert nevner annet yrke e.l. helt kort, og deretter hvilken tilknytning de har til zoologi. Også forfattere med formell bakgrunn fra andre biologi-felt enn artikkelens tema bør nevne sin tilknytning til temaet.
• Nåværende faglige ansettelsesforhold og/eller pågående prosjekt(er) beskrives, gjerne sammen med hovedarbeidsfelt. Eventuelt kan tidligere relevante stillinger nevnes helt kort.
• Omfanget av tidligere arbeider om temaet kan nevnes hvis det er plass.
• Forfatterens adresse, e-post og helst telefon/faks listes opp til slutt.

Diverse formelle momenter (flere valgfrie alternativer, men vi har satt standarder for Fauna)

• Tall over tusen skrives med mellomrom på tusenplassen: 1 000, 3 764, 120 000
• Forkortelser skal stort sett ha punktum etter seg, og være uten mellomrom (f.eks., m.fl., osv.). Overdriv dog ikke bruken av forkortelser der ordene like godt kan skrives fullt ut.
• Anførselstegn skal enten være av typen " " (rette, ikke krumme) eller « ».
• "Meter over havet" forkortes "moh." i løpende tekst.

Diverse rettskrivning (feil som ofte går igjen)

• Universitetsgrader skrives som følger: "cand.scient.", "cand.real." og "dr.scient.". Altså med små bokstaver, punktum etter begge forkortelsene og uten mellomrom.
• Jamfør forkortes "jf.", ikke "jfr.".
• Vitenskapelige navn skrives i kursiv og uten parenteser rundt eller komma foran, med unntak av i kursivert tekst (f.eks. billedtekst og engelsk sammendrag) der den skal stå i antikva (uten kursiv). Dersom flere arter fra samme slekt kommer kort etter hverandre, kan slektsnavnet forkortes dersom det ikke er rom for misforståelse.
• Tallord under 10 skal skrives med bokstaver, ikke tall. Dette gjelder likevel ikke foran SI-enheter (meter, sekund osv.) eller i intervaller, der tallord alltid skal skrives med tall.
• Det skal aldri brukes doble mellomrom, så bruk en søkefunksjon for å luke ut slike.
• Det skal være mellomrom foran %-tegn.
• Det skal være liten bokstav etter kolon, med mindre det står en fullstendig setning etter kolon.
• Husk at desimaltall på norsk skrives med komma, ikke punktum. På engelsk skrives derimot desimaltall med punktum.