LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
Storflaggermus Nyctalus noctula

Storflaggermus
Storflaggermus (foto: Rollin Verlinde).

Rødlistestatus 2015: VU (Sårbar)  
Vekt: 19-40 g Kroppslengde: 60-82 mm
Vingespenn: 320-400 mm Underarmslengde: 47-58 mm

Storflaggermus, utbredelse i EuropaUtbredelse: Storflaggermusa, som er vår største flaggermusart, ble først nylig påvist med sikkerhet i Norge. Den er til nå registrert spredt og fåtallig i alle østlandsfylkene og i Rogaland [Utbredelseskart]. Den finnes ellers i det meste av Sør- og Mellom-Europa og videre østover i Asia.

Forplantning/levealder: Dyrene blir kjønnsmodne i første leveår og paringen finner sted i august-september. Hunnene kan få ett kull i året, vanligvis bestående av to unger. Fødsler og ungeoppfostring finner sted i kolonier bestående av bare hunner og unger. Begge kjønn har trolig tilhold i hule trær (eller flaggermuskasser) sommerstid, men ingen kolonier eller andre dagtilholdssteder er hittil påvist i Norge. Gjennomsnittlig levetid er sannsynligvis ca. 2,5 år, mens høyeste kjente levealder er 12 år.

Overvintring/trekk: Arten er ikke påvist om vinteren i Norge, og det antas at den trekker sørover om høsten for å overvintre i utlandet. Det er kjent at blant annet svenske storflaggermus foretar et slikt trekk. Det er påvist trekkdistanser på inntil 2300 km i Europa.

Jaktatferd: Arten flyr gjerne høyt (10-40 m o.b.) i rask rettlinjet flukt med raske vendinger og dykk. Vingeslagene er dype, og den holder oftest god avstand til vegetasjon og andre hindringer. Størrelsen er også en viktig karakter i forhold til andre norske arter. Den kan jakte tidlig om kvelden eller seint om morgenen mens det er relativt lyst. Jaktområdene kan ligge ti kilometer eller mer fra dagtilholdsstedet. Mange av de norske funnene av arten er fra frodige våtmarker, og den finnes ofte i områder med mosaikk av eldre løvskog og åpne områder.

Ekkolokalisering: Opptak av ekkolokaliseringen til storflaggermus og flere andre norske flaggermusarter finner du her.

Lydgraf, storflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk storflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler.
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted