LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Skogflaggermus Myotis brandtii (tidligere navn brandtflaggermus)

Skogflaggermus
Skogflaggermus i naturlig hulrom i et tre (foto: Rollin Verlinde).

Rødlistestatus 2015: LC (Livskraftig)  
Vekt: 4–9 g Kroppslengde: 39–51 mm
Vingespenn: 190–240 mm Underarmslengde: 33–38,2 mm

Skogflaggermus, utbredelse i EuropaUtbredelse: Skogflaggermusa (endret navn fra brandtflaggermus i 2009) er kjent fra en del lokaliteter i Sør-Norge, de fleste i det sentrale Østlandsområdet. Flesteparten av disse igjen er funn fra gruver vinterstid, noe som henger sammen med at det ikke er mulig å skille skogflaggermus og skjeggflaggermus på ekkolokaliseringssignalene deres. Det foreligger også funn fra Hedmark og Møre og Romsdal [Utbredelseskart]. På 1800-tallet ble arten også fanget i Nord-Trøndelag. På grunn av tidligere sammenblanding med skjeggflaggermus, er utbredelsen ellers i Europa fremdeles ikke fullt ut kjent, men arten ser ut til å hovedsakelig finnes i Nord- og Mellom-Europa, fra Midt-Skandinavia og Storbritannia til Alpene, samt noen få funn i Italia og Bulgaria.

Forplantning/levealder: Dyrene blir sannsynligvis kjønnsmodne i andre leveår. Paringen finner sted om vinteren. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet. Ungene fødes og oppfostres i kolonier i blant annet hule trær og i bygninger, men kan også yngle i flaggermuskasser. Koloniene består bare av hunner (20-60) og unger, men arten kan godt opptre i felles kolonier med skjegg- og vannflaggermus. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder i Europa er 19,5 år (utenfor Europa er 26 år registrert).

Overvintring/trekk: Skogflaggermusa er ved noen få tilfeller funnet overvintrende i gruveganger i Norge. Detaljer om varigheten av dvaleperioden i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis varer den fra september/oktober til mai. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skogflaggermus trekker, men fra utlandet tyder undersøkelser på at arten vanligvis ikke trekker (dog er lengste kjente forflytning på over 700 km).

Jaktatferd: Artens jaktatferd under norske forhold er så godt som ukjent. Det antas imidlertid at arten jakter på samme måte som skjeggflaggermus, dvs. delvis innimellom vegetasjonen langs bekker, vann og vassdrag, ofte inne i ellers ganske tett skog, langs skogkanter og i parklandskap.

Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres skogflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en sammenhengende serie av «tørre» klikk. Lyden kan ikke skilles fra skjeggflaggermusas, og vanskelig også fra vannflaggermusas. Denne «knitringen» høres best på 45 kHz. Ekkolokaliseringssignalene til flere andre norske flaggermusarter kan du høre her.

Lydgraf, vannflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et rop fra en skog- (brandt-) eller skjeggflaggermus under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler. (Oppdatert).
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted