LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
Skjeggflaggermus Myotis mystacinus

Skjeggflaggermus
Skjeggflaggermus i dvale (foto: Rollin Verlinde).

Rødlistestatus 2015: LC (Livskraftig)  
Vekt: 4-8 g Kroppslengde: 35-48 mm
Vingespenn: 190-225 mm Underarmslengde: 32-36 mm

Skjeggflaggermus, utbredelse i EuropaUtbredelse: Arten finnes spredt i lavlandet i hele Sør-Norge opp til Trøndelag. Flest funn er gjort på Østlandet, men dette skyldes trolig i stor grad at aktiviteten har vært større her enn i andre deler av landet. Arten påtreffes regelmessig overvintrende i gruver. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger [Utbredelseskart]. I Europa er arten vidt utbredt, den mangler kun i Nord-Skandinavia (samt i Danmark bortsett fra Bornholm) og i deler av Middelhavsområdet.

Forplantning/levealder: Hunnene kan forplante seg allerede første leveår. Paringen finner sted om vinteren. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet. Ungene fødes og oppfostres i kolonier i blant annet hule trær og i bygninger, men kan også yngle i flaggermuskasser og sannsynligvis under broer. Koloniene består bare av hunner (20-70) og unger, men kan godt ha felles koloni med skog- (brandt-) og vannflaggermus. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder i Europa er hele 23 år.

Overvintring/trekk: Skjeggflaggermusa er ved en del tilfeller funnet overvintrende i gruveganger i Norge, men hoveddelen av bestanden må benytte andre, hittil ukjente overvintringsplasser. Detaljer om varigheten av dvaleperioden i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis varer den fra september/oktober til mai. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker, men fra utlandet foreligger ingen tegn som tyder på dette (lengste kjente forflytning er på kun 112 km).

Jaktatferd: Artens jaktatferd under norske forhold er så godt som ukjent. Det antas imidlertid at arten jakter delvis innimellom vegetasjonen langs bekker, vann og vassdrag, langs skogkanter og i parklandskap.

 

Ekkolokalisering:

Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres skjeggflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en sammenhengende serie av «tørre» klikk. Lyden kan ikke skilles fra skogflaggermusas (brandtflaggermus), og vanskelig også fra vannflaggermusas. Denne «knitringen» høres best på 45 kHz. Ekkolokaliseringssignalene til flere andre norske flaggermusarter kan du høre her.

Lydgraf, skjeggflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et skjeggflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler.
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted