LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus

Dvergflaggermus
Dvergflaggermus (foto: Jeroen van der Kooij).

Rødlistestatus 2015: LC (Livskraftig)  
Vekt: 3,5-8,5 g Kroppslengde: 36-51 mm
Vingespenn: 180-240 mm Underarmslengde: 28-35 mm

Dvergflaggermus, utbredelse i EuropaDet har nylig blitt klart at det man tidligere betraktet som arten dvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) faktisk er to forskjellige arter. De latinske navnene på de to artene er P. pipistrellus og P. pygmaeus, og det er sistnevnte art som er vanlig forekommende i deler av Norge. På norsk beholder vi navnet «dvergflaggermus» på den arten som er vanlig hos oss (P. pygmaeus), og i resten av artikkelen henviser dette navnet kun til denne arten [Les mer].

Utbredelse: Dvergflaggermusa er lokalt vanlig på den sørlige delen av Østlandet (dog svært fåtallig lengst i øst) og i kyst- og fjordstrøk på Sør- og Vestlandet nord til Møre og Romsdal [Utbredelseskart]. Arten er også registrert i Sør-Trøndelag. Mange ynglekolonier er kjent. Artens forekomst ellers i Europa er fremdeles noe uklar på grunn av sammenblandingen med P. pipistrellus, men den ser ut til å ha en ganske vid utbredelse. Kartet til høyre viser den samlede utbredelsen til dvergflaggermus og P. pipistrellus.

Forplantning/levealder: Hunnene og noen av hannene blir kjønnsmodne allerede i deres første leveår. Allerede fra yngletiden av etablerer de kjønnsmodne hannene territorier som de forsvarer mot andre hanner, og hvorfra de utfører en sangflukt for å samle seg et harem på opp til 10 hunner. I denne tiden lukter hannene sterkt av moskus. Hunnene oppholder seg bare midlertidig i haremet. Paringen finner sted i august eller september. Ynglekoloniene dannes i april-mai, og består av fra noen få titalls til godt over 1000 hunner. Hunnene får høyst ett kull i året og ofte to unger i kullet, sjelden tre. Antallet tvilling- og trillingfødsler øker mot nord og øst i utbredelsesområdet. Ungene fødes rundt månedsskiftet juni-juli, og er flygedyktige etter 3-4 uker. Ynglingen finner oftest sted i bygninger, men hulrom i trær benyttes også. De voksne hunnene forlater kolonistedet i slutten av juli eller i august, mens ungene kan holde til der enda noen uker. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. fire år. Høyeste kjente levealder for artsparet P. pygmaeus/P. pipistrellus i Europa er 16,5 år, og dette kan gjelde dvergflaggermus

Overvintring/trekk: Dvergflaggermus ble funnet overvintrende i Norge for første gang i 2007 [Les mer]. Det foreligger tidligere observasjoner fra sent på høsten eller tidlig på våren, men dette har ikke dreid seg om dyr i dvale. (NB! Hva gjelder resten av dette avsnittet må man ta høyde for at det ikke er full klarhet i om opplysningene gjelder dvergflaggermus eller P. pipistrellus). Brukbare overvintringssteder ellers i Europa er mangslungne, alt fra gruveganger, grotter og kjellere til store kirker, gamle krittbrudd, fjellsprekker, sprekker i bygninger og hule trær. I enkelte grotter i Sørøst-Europa (Slovakia og Romania) er det funnet flere titusen overvintrende dyr som hang i taket i store grupper. Dvaleperioden varer fra midten av november til mars-april. Dyrene våkner oftest opp med 1-4 ukers mellomrom, og skifter av og til overvintringssted midt i sesongen. De fleste populasjoner i Europa er stedbundne (med forflytninger på noen få titalls kilometer), men enkelte lengre trekkdistanser er også registrert (opp til 770 km). Man har tidligere spekulert i om hele eller deler av den norske bestanden kan trekke ut av landet om vinteren, men funnet fra 2007 viser at i hvert fall en del dyr overvintrer i Norge.

Jaktatferd: Arten kommer oftest ut ganske tidlig på kvelden. Flukten er rask og vinglete, ca. 5 meter over bakken. Jakter over elver og vannkanter, langs skogkanter og i hager. Ofte følges faste jaktruter. Føden består av små flygende insekter.

Ekkolokalisering:

Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyne) høres dvergflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en rask, boblende lyd som varierer noe i tonehøyde. Skrikene høres best på ca. 55 kHz. Under sangflukten i parringstiden sender også hannene ut en mer lavfrekvent lyd (ca. 25 kHz) som høres som kraftige smell i detektoren (skrikene er egentlig en undulerende lyd som varierer i frekvens fra 18-35 kHz tre-fire ganger i løpet av ca. 35 millisekunder). Lydopptak av ekkolokaliseringen (og sosiale lyder) til dvergflaggermus og andre norske flaggermusarter finner du her.

Lydgraf, dvergflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk dvergflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

 

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler.
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted