LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
BØRSTEFLAGGERMUS  Myotis nattereri (Kuhl, 1817)

Status: CR = Kritisk truet (Critically Endangered)

Global utbredelse og status

En palearktisk art, men tilsynelatende med hovedutbredelse i vest. Den opptrer over så godt som hele Europa bortsett fra Island, deler av Balkan og deler av Fennoskandia (hvor den kun finnes nord til Sør-Finland og Midt-Sverige). Arten finnes også i Nord-Afrika og spredt østover til Japan (Corbet 1978, Stebbings 1988).

Ikke truet globalt (Baillie & Groombridge 1996). Regnes som Sårbar i Norden (Höjer 1995) og i Sverige (Ahlén & Tjernberg 1996), og er foreslått som nordisk ansvarsart (Höjer 1995). Tidligere listet som Utilstrekkelig kjent i Norge, og nylig som Hensynskrevende (Størkersen 1992, 1996). Oppført i Bern- og Bonn-konvensjonenes liste II.

Utbredelse og bestandssituasjon i Norge

Utbredelse b�rsteflaggermus Påvist forekomst av børsteflaggermus i 10x10 km-ruter.

Det foreligger kun ett bekreftet funn fra Norge:

  • 1 levende hann funnet i kjellertrapp, Majorstua, Oslo 03. desember 1961 (Barth 1962) (ZMO).

Andre funn (alle fra Oslo) rapportert av Collett (1911–12) og Emanuelsen (1968) medfører ikke riktighet (Olsen 1996, K. M. Olsen pers. medd.). Arten kan være påtruffet under feltregistreringer på 1990-tallet, men disse funnene er svært usikre (Syvertsen m.fl. 1995, Olsen 1997).

Børsteflaggermusa er en sjelden art også i våre naboland. I Sverige forekommer den spredt i sørlige landsdeler til ca. 60ºN i Uppland og Västmanland (Ahlén & Gerell 1989), og bestanden antas å være på 1.000–10.000 individer (Ahlén & Tjernberg 1996). I Danmark er arten fåtallig og lokal i så godt som alle landsdeler, og den er tallrikest på Bornholm (Baagøe 1991).

Økologi

Kunnskap om hvordan børsteflaggermus med sikkerhet kan bestemmes i felt er fremdeles mangelfull, og artens krav til jakthabitat er derfor dårlig kjent. I Nederland jakter den i et spekter av miljøer, slik som langs alleer, i trekroner og over ungskog på fuktig grunn. De fleste observasjoner er der gjort i områder hvor vann og skog forekommer i kombinasjon (Limpens & Feenstra 1997). I Sveits påtreffes den ofte jaktende over nyslåtte enger, vanligvis alene (Arlettaz 1996).

Undersøkelser over artens næringsøkologi er sammenfattet av Vaughan (1997). Børsteflaggermusa spiser overveiende dagaktive tovinger, med arter innen flere fluefamilier som spesielt viktige byttedyrgrupper, men den tar også noe edderkopper og sommerfugler. Insektfamiliene som jaktes er ofte skogtilknyttet (Taake 1992, Beck 1991, 1995, Vaughan 1997). Mange av byttedyrene er ikke flydyktige, eller de er inaktive når flaggermusa jakter. Byttet må derfor være plukket fra overflater (løv- og greinverk eller bakken), et fenomen som i litteraturen betegnes «foliage-gleaning». Dette er også fastslått ved direkte observasjoner i felt (Arlettaz 1996).

Sommerkoloniene plasseres i hull i gamle løvtrær (særlig eik og bøk), eller i fuglekasser (Limpens & Bongers 1991, Limpens & Feenstra 1997). Overvintringen finner sted i gruver, grotter og kjellere (Limpens & Feenstra 1997).

Trusler

Børsteflaggermusa er løvskogtilknyttet, og treslagskifte ved beplantning av bartrær vil utgjøre en trussel der arten forekommer. Den vil i tillegg helst ha gamle løvskogbestander, og benytter gjerne hulltrær som dagtilholdssteder. Våtmark eller sumpskog må dessuten finnes innen jaktområdet (Ahlén & Tjernberg 1996). Se også omtalen i faktaarket for skjeggflaggermus.

Forvaltningstiltak

Se den generelle omtalen i faktaarket for skjeggflaggermus. Børsteflaggermusas økologi er fremdeles utilstrekkelig kjent (Ahlén & Tjernberg 1996), og det er derfor vanskelig å trekke fram andre tiltak enn slike som generelt tar hensyn til miljøene arten foretrekker. Artens status i Norge er ukjent, og det er behov for inventeringsarbeid for å avklare dette. Eventuelle tilholdssteder vil kreve særskilt beskyttelse eller hensyntaken.

Per Ole Syvertsen

Referanser

Ahlén, I. & Gerell, R. 1989. Distribution and status of bats in Sweden. S. 319–325 i: Hanák, V., Horácek, I. & Gaisler, J. (red.). European Bat Research 1987. Charles University Press, Praha.

Ahlén, I. & Tjernberg, M. (red.). 1996. Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 s.

Arlettaz, R. 1996. Foraging behaviour of the gleaning bat Myotis nattereri (Chiroptera, Vespertilionidae) in the Swiss Alps. Mammalia 60 (2): 181–186.

Baagøe, H. 1991. Flagermus Chiroptera. S. 47–89 i: Muus, B. (red.). Danmarks pattedyr. Bind 1. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, København.

Baillie, J. & Groombridge, B. (red.). 1996. 1996 IUCN Red List of threatened animals. IUCN, Gland, Sveits og Cambridge, England. 70+368+10 s.

Barth, E. K. 1962. Børsteflaggermus, Myotis nattereri (Kuhl), funnet i Oslo. Fauna 15 (2): 107–108.

Beck, A. 1991. Nahrungsuntersuchungen bei der Fransenfledermaus, Myotis nattereri (Kuhl, 1818). Myotis 29: 67–70. (På tysk med engelsk sammendrag).

Beck, A. 1995. Fecal analyses of European bat species. Myotis 32–33: 109–119.

Collett, R. 1911–12. Norges Pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania. X+744 s.

Corbet, G. B. 1978. The mammals of the Palearctic region: a taxonomic review. British Museum (Natural History) og Cornell University Press, London. 314 s.

Emanuelsen, Ø. 1968. Om børsteflaggermus, Myotis nattereri, og dvergflaggermus, Pipistrellus pipistrellus, funnet i Oslo, og om rabies og flaggermus. Fauna 21 (3): 195–196.

Höjer, J. 1995. Hotade djur och växter i Norden. TemaNord 1995:520, Nordisk ministerråd, København. 142+114 s.

Limpens, H. J. G. A. & Bongers, W. 1991. Bats in Dutch forests. Myotis 29: 129–136.

Limpens, H. J. G. A. & Feenstra, M. 1997. Franjestaart Myotis nattereri (Kuhl, 1818). S. 91–100 i: Limpens, H., Mostert, K. & Bongers, W. (red.). Atlas van de Nederlandse vleermuizen. Onderzoek naar verspreiding en ecologie. KNNV Uitgeverij, Utrecht. (På nederlandsk med engelsk sammendrag).

Olsen, K. M. (red.). 1996. Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. 210 s.

Olsen, K. M. 1997. Kartlegging av flaggermus i Telemark. Kunnskapsstatus 1997. Upubl. rapport, Norsk Zoologisk Forening. 18 s.

Stebbings, R. E. 1988. Conservation of European Bats. Christopher Helm, London. 246 s.

Størkersen, Ø. R. 1992. Truete arter i Norge. Norwegian Red List. DN-rapport 1992 - 6. 89 s.

Størkersen, Ø. R. 1996. Nye rødlister for truede arter i Norge. S. 71–78 i: Brox, K. H. (red.). Natur 96/97. Tapir forlag, Trondheim.

Syvertsen, P. O., Stormark, T. A., Nordseth, M. & Starholm, T. 1995. A tentative assessment of bat diversity and distribution in Norway. Myotis 32–33: 183–191.

Taake, K.-H. 1992. Strategien der Ressourcennutzung an Waldgewässern jagender Fledermäuse (Chiroptera: Vespertilionidae). Myotis 30: 7–74. (På tysk med engelsk sammendrag).

Vaughan, N. 1997. The diets of British bats (Chiroptera). Mammal Rev. 27 (2): 77–94.

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted