LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
Børsteflaggermus Myotis nattereri

Børsteflaggermus
Foto: Rollin Verlinde

Rødlistestatus 2015: CR (Kritisk truet)  
Vekt: 5-12 g Kroppslengde: 42-50 mm
Vingespenn: 245-300 mm Underarmslengde: 36-43 mm

Børsteflaggermus, utbredelse i EuropaUtbredelse: Det foreligger bare ett bekreftet funn av børsteflaggermus i Norge (fra Oslo i 1961), og det er derfor uvisst om arten har eller har hatt fast tilhold her i landet. Tidligere er det publisert flere funn, men ved revisjon av museumsmateriale har disse vist seg å være feilbestemte dyr. Ellers i Europa er den ganske vidt utbredt, fra Sør-Sverige og Sør-Finland til så å si alle Middelshavslandene. Den finnes også østover til Ural, Turkmenistan og Irak og i Nordvest-Afrika.

Forplantning/levealder: Det er ukjent når dyrene blir kjønnsmodne. Paringen finner sted i løpet av vintersesongen. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet. Koloniene består av 20-80+ hunner, og kan også godt inneholde enkelte hanner. Ynglingen finner sted bl.a. i hule trær og flaggermuskasser i skogsområder, men kan også legges til sprekker i bygninger eller under broer. Kolonien flyttes ofte, én til to ganger per uke er vanlig. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder i Europa er 20 år.

Overvintring/trekk: Det ene norske funnet som foreligger skriver seg fra desember, et tidspunkt da arten normalt skulle være i dvale. Dvaleperioden varer sannsynligvis fra oktober til april. Brukbare steder er gruveganger, grotter og kjellere med høy luftfuktighet, hvor de oftest ligger klemt inn i trange sprekker. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er lite som tyder på at arten trekker (lengste kjente forflytning i Europa er på 185 km).

Jaktatferd: Artens jaktatferd under norske forhold er totalt ukjent. I utlandet jakter arten lavt over bakken og i sakte flukt (kan også stille) delvis innimellom vegetasjonen langs bekker, vann og vassdrag, langs skogkanter og i parklandskap. Mye av føden plukkes fra løvverk eller på bakken.

Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres børsteflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en sammenhengende serie av «tørre» klikk. Lyden er ganske lik de andre artene i samme slekt, men noe svakere. Denne «knitringen» høres best på ca. 50 kHz. Ekkolokaliseringssignalene til flere andre norske flaggermusarter kan du høre her.

Lydgraf, børsteflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et børsteflaggermusrop (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

-Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler.
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 OSLO | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727
Nettredaktører: Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Irene Elgtvedt, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett finner du på Clara.

Logo 1sted